Utslippsfrie godsterminaler?

Jernbanedirektoratet deltar nå i et omfattende forskningsprosjekt i regi av det nye Forskningssenteret for miljøvennlig energi som skal ta for seg hele transportsektoren.

Batteri- og hydrogenteknologi sentralt
-Hovedfokus for det nye forskningsprogrammet er batteri – og hydrogenteknologi for å finne fram til mulige null-utslippsløsninger for transportsektoren, forteller Hans Einar Lundli som er Jernbanedirektoratets prosjektleder. Sammen med hele 40 andre aktører fra det offentlige, fra industrien og fra utdannings- og forskningsinstitusjoner er Jernbanedirektoratet med i forskningsprogrammet MoZEES (Mobility Zero Emission Energy Systems). Programmet skal forske og drive fram mulige løsninger for null-utslippsløsninger innenfor både veg bane og sjø.

-Arbeidet kommer til å bli delt inn i ulike arbeidspakker, forteller Lundli. Det blir også mye grunnforskning da det for flere av områdene fortsatt er langt fram til fungerende løsninger. Jernbanedirektoratet deltar i MoZEES for å støtte utvikling av teknologi som kan bidra til nullutslippsløsninger for jernbanen. -De løsningene som velges må også bidra til å styrke konkurransekraften til spesielt godstransport på bane, sier Lundli.

For jernbanens del har vi spilt inn særlig tre områder der vi ønsker å se på muligheter for nullutslippsløsninger: 

Nullutslippsterminaler?
Godsterminalene våre drives med mye forbrenningsmotorer. Vi har skiftelok og konteinertrucker som går på diesel. Dette foregår på et konsentrert område og kan derfor egne seg godt for hydrogen- eller batteridrift. I tillegg kan terminaler ha en viktig funksjon ved å kunne være en «energistasjon» for lastebiler som henter og lever gods på terminalen. På denne måten kan terminaler for bane spille en framtidig rolle i forhold til infrastruktur i byer for nullutslippsløsninger. Terminalene kan være det mest aktuelle området å starte opp med for jernbanens del. 

Alternativ til elektrifisering?
Et annet område som er aktuelt å se etter nye løsninger for er dieselstrekningene våre. Det vil si de delene av jernbanenettet som har dieseldrift. Spesielt på mindre trafikkerte baner kan det være aktuelt å se nærmere på hydrogentog, batteriløsninger eller biodrivstoff/biogass. Hydrogentog for persontransport prøves for tiden ut i Tyskland. – Det er nok et stykke fram til at vi kan se hydrogendrevne tunge godstog, sier Hans Einar Lundli. Men hvis prøvedriften av hydrogentog i Tyskland er vellykket, så kan det være aktuelt med utprøving av hydrogendrevne persontog på for eksempel Raumabanen. Jernbanens høye krav til sikkerhet må imidlertid være ivaretatt for ved bruk av alternative energibærere. Forskningssenteret MoZEES skal også gi oss mer kunnskap om sikkerhetsspørsmål knyttet til bruk av hydrogen eller batteriløsninger i transportsektoren. 

Kombinasjonsløsning kontaktledning – batteri?
Etter hvert som batteriteknologien blir stadig bedre kan en også tenke seg at batteridrift kan kombineres med tradisjonell kontaktledningsdrift. -Her kan vi tenke oss å se nærmere på flere mulige løsninger. Ved elektrifisering av nye strekninger vil det for eksempel være flere steder som er svært kostbare å dekke med kontaktledning. Det kan være kompliserte overgangsbruer som må løftes for å gi plass til ledningen eller områder som må ha omfattende sikringstiltak. Kan lokomotiver eller togsett ha batteripakker om bord som gjør det mulig kjøre deler av strekningene på uten ledning så vil kostnadene for elektrifisering kunne bli mye lavere. For godstrafikken vil det også være aktuelt å kunne nå fram til endepunkter og spor uten kontaktledning dersom lokomotivene kan ha batteridrift på delstrekninger. Det finnes allerede batteritog og etter hvert som teknologien utvikles så kan vi tenke oss slik drift over stadig lengre strekninger, sier Lundli. 

Elektrifisering vil imidlertid fortsatt være en god og velprøvd nullutslippsløsning. Trønder- og Meråkerbanen skal elektrifiseres, og i NTP legges det opp til å elektrifisere strekningen Hamar-Elverum-Kongsvinger. Elektrifisering gir et fleksibelt og mer effektivt banenett for togoperatører med tanke på kostnader knyttet til lokomotivpark, mulighet for utvikling av rutetilbud og utnyttelse av togmateriell.

Men elektrifisering kan kanskje i fremtiden gjøres på smartere og bedre tilpassede måter. Forskningsprogrammet MoZEES vil være en arena og en plattform for å komme videre med slike ideer og etter hvert få fram forslag til konkrete løsninger. Prosjektet er nå i en fase der det jobbes med å få fram gode forslag fra brukerne. 

Forskningssenteret MoZEES har fokus på to utvalgte teknologier for nullutslippsløsninger – hydrogen og batteri. Biodrivstoff/biogass kan også være aktuelle løsninger for reduserte utslipp. I 2017 deltar Jernbanedirektoratet også i et annet prosjekt som skal gi mer kunnskap om biogass kan være en egnet framtidig energibærer for Nordlandsbanen. -Vårt mål er nullutslippsløsninger som også styrker jernbane som transportform, ikke nødvendigvis en spesifikk teknologi, sier Hans Einar Lundli. 

Det nye forskningssenteret MoZEES ledes av Institutt for energiteknikk på Kjeller. Samlet budsjett for prosjektet er 260 millioner kroner over åtte år. Jernbanedirektoratet bidrar årlig med 500.000 kroner + om lag 100.00 kroner i form av egeninnsats. 

Fakta MoZEES:

• MoZEES er et FME (Forskningssenter for miljøvennlig energi) som hadde formell kickoff 20-21. mars 2017 og har 8 års varighet

• Senteret skal utvikle materialer, komponenter og teknologi for bruk av batterier og hydrogen til transportformål på vei, bane og til sjøs. Senteret skal øke den vitenskapelige, teknologiske og teknoøkonomiske kompetansen knyttet til nullutslipps transport. Det vil være et særskilt fokus på innovasjoner for maritim sektor

• Brukerpartnerne (ca 35 private og offentlige partnere) er bredt sammensatt med aktører fra blant annet maritim industri, prosessindustri, kraftelektronikk, kollektiv transport og transportetater

• IFE er vertsinstitusjon, med Øystein Ulleberg som senterleder. Forskningspartnere er SINTEF, NTNU, UiO, TØI, Forsvarets forskningsinstitutt, Høgskolen i Sørøst Norge (HSN)

• Budsjett: 260 millioner kroner over åtte år, Norges Forskningsråd bidrar med 120 millioner