Handlingsprogram 2018 - 2029: God mobilitet og enklere reisehverdag

Jernbanen i Norge har opplevd en kraftig vekst i persontrafikken de siste årene. Handlingsprogrammet for jernbanesktoren fram til 2029 legges nå ut på høring og der legges det opp til å føre denne utviklingen videre til beste for pendlere, næringsliv og miljøet. Byer og regioner skal knyttes tettere sammen med bedre baner og flere tog.

De viktigste satsingsområdene for tilbudsforbedringer utover i tolvårsperioden er: 

Brukervennlige løsninger og mer samordnet kollektivtilbud

Kundene skal ikke trenge å tenke på hvilke selskap som tilbyr transporten deres eller hvilke soner de krysser underveis på reisen. Enturs arbeid med å samle rutetilbudet for all kollektivtrafikk i en nasjonal reiseplanlegger fortsetter i handlingsprogramperioden. I løpet av 2019 skal alle aktører også kunne selge billetter gjennom løsningen, som er tilgjengelig som app og webtjeneste. Samtidig er Jernbanedirektoratet i gang med avtaler og samarbeid med fylkeskommuner og administrasjonsselskap i hele landet om godt samspill mellom tog og annen kollektivtrafikk, både for ruter og billettpriser.

En mer pålitelig jernbane

I starten av første seksårsperiode planlegges større fornyelsestiltak med hovedvekt på strekninger med høy trafikk, blant annet for å bedre punktligheten. Bane NOR og Jernbanedirektoratet har fra 2018 inngått en flerårig avtale, som gir økt forutsigbarhet og muliggjør enda mer effektiv drift og vedlikehold.

Bedre togtilbud på Østlandet

Med fullføringen av den nye dobbeltsporede banen mellom Farriseidet og Porsgrunn vil det bli cirka 20 minutter kortere reisetid mellom Oslo og Grenlands-området allerede i 2018. Follobanen åpner i 2021 og vil gi 10 minutter kortere reisetid mellom Oslo og Østfold, med en halvering av reisetiden Oslo-Ski.

Effekten av intercityutbyggingen er betydelig kortere reisetider og økt frekvens i togtrafikken mellom byer og regioner der det bor mange mennesker. Dette legger til rette for effektive og miljøvennlige reiser på Østlandet, men har også betydning for trafikken til landets øvrige jernbanenett. Det legges opp til økt frekvens til Tønsberg og Moss i 2024 og til Hamar i 2026.

På innerstrekningen i lokaltrafikken Stabekk–Oslo S–Ski (L2) skal det anskaffes nytt lokaltogmateriell med økt kapasitet om bord, i perioden 2022-2024.

En ny rutemodell for Østlandet vil gi timinuttersintervall for de fullstoppende lokaltogene (L1 og L2) på strekningene fra Oslo til henholdsvis Asker/Spikkestad, Ski og Lillestrøm.

I løpet av 2018 vil nye togsett med økt ombordkapasitet og bedre komfort bli satt i trafikk på Gjøvikbanen. I 2022 blir det mulighet for ett tog i timen Oslo–Gjøvik.

Ringeriksbanen

Ringeriksbanen er en del av intercityutbyggingen. Reguleringen skjer som et felles prosjekt med Statens vegvesen og utbyggingen av E16. Ved utbygging av Ringeriksbanen vil reisetiden Oslo–Bergen forkortes med om lag én time. Banen gir en ny forbindelse fra Sandvika til Hønefoss og vil utvide pendleromlandet rundt Oslo, med to tog i timen Oslo–Hønefoss. Dette gir potensial for bolig- og næringsvekst i Ringeriksregionen. For å få prosjektet realisert innenfor de økonomiske rammene i NTP 2018-2029, er byggestart forskjøvet fra 2021 til 2022. Ved høyere rammer over statsbudsjettet er det mulig med byggestart i 2021.

Satsing på Bergensbanen

Bergensbanen fra Oslo til Bergen binder øst og vest sammen over høyfjellet og er den av fjernstrekningene som har størst trafikk, både av personer og gods. På Vossebanen bygges det dobbeltspor Arna–Bergen og sammen med andre kapasitetsøkende tiltak gir dette mulighet for kvartersintervall i lokaltogtrafikken, samt plass til lengre godstog på Bergensbanen i 2024. Ny trasé på strekningen Stanghelle–Arna vil gi økt sikkerhet, økt kapasitet til gods- og persontrafikk og 10–15 minutter kortere reisetid. Prosjektet er organisert som et fellesprosjekt mellom veg og bane med byggestart i andre seksårsperiode og ferdigstilling etter planperioden

Utvikling i Trøndelag

For å knytte Trøndelag tettere sammen som region legges det opp til elektrifisering av strekningen Trondheim–Steinkjer (Trønderbanen) og Meråkerbanen, plattformforlengelser og innføring av nye tog i første seksårsperiode, samt ny Leangen stasjon i 2019 som muliggjør redusert reisetid.

Jernbanedirektoratet arbeider med mulige tilbudsforbedringer gjennom ny rutemodell for Trønderbanen i andre seksårsperiode. I tillegg legges det til rette for økt godstrafikk mellom Trøndelag og Sverige.

Godspakke

Godstrafikk på jernbane har klare fordeler for miljø og trafikkbelastning i vegnettet og er konkurransedyktig på lengre avstander eller ved frakt av store godsmengder. For å styrke godstrafikken på bane legger Jernbanedirektoratet opp til å gjennomføre en rekke tiltak i løpet av planperioden. Dette er bygging av nye kryssingsspor, utvidelse og bygging av terminaler, bygging av nye banekoblinger og elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen Hamar – Elverum. På kort sikt arbeides det med å bedre godstransportens rammevilkår.

Rammene for handlingsprogrammet

Jernbanesektorens handlingsprogram fram til 2029 følger opp Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029. Der er det gitt en økonomisk ramme på 327,5 mrd. kr, samt føringer og prioriteringer for tolvårsperioden. Bevilgningsnivået per år er i henhold til rammene i Nasjonal transportplan høyere i den siste seksårsperioden enn i den første. Første år er handlingsprogrammet i overenstemmelse med vedtatt statsbudsjett for 2018. Det legges videre til grunn en lineær årlig opptrapping av bevilgningsnivået slik at den økonomiske rammen i NTP 2018–2029 nås i løpet av første seksårsperiode.  

Jernbanedirektoratet sender nå sektorens handlingsprogram på offentlig høring fram til 22. juni 2018. Fastsettelse vil skje i starten av juli 2018.

Vedlagt er regionvise pressemeldinger som går mer i detalj hva gjelder effekter og tiltak.

Høringsbrev.