Ingen enkle løsninger for Kongsvingerbanen

Tog fra Kongsvinger på veg inn til Skarnes stasjon. (Foto: Njål Svingheim)

Kongsvingerbanen er erklært overbelastet i store deler av døgnet. Det betyr at det ikke er plass til å kjøre flere tog, selv om etterspørselen er der. I tillegg går det så mange tog på banen, at det er svært små forstyrrelser som skal til før det får store konsekvenser for trafikken og banens kunder. I sin tur gjør den høye belastningen på banen at det også er vanskelig å komme til for vedlikeholdsarbeid og å holde god nok standard oppe.

Økende behov
-Ja, det er ingen tvil om at det er behov for å øke kapasiteten på Kongsvingerbanen, sier prosjektleder for arbeidet med KVU (konseptvalgutredning) for strekningen, Darssan Kupandran. Det er jo det som også er bakgrunnen for at vi har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage en KVU. -Vi er nå midt inne i et omfattende arbeid der vi snur alle steiner for å se etter muligheter for å øke kapasiteten også med enkle tiltak. Det vi finner er at det allerede er gjort mye for å optimalisere banen for økt kapasitet. Heldigvis gjøres det nå tiltak på stasjonene Sørumsand og Skarnes, samt at det kommer nytt kryssingsspor på Bodung og lengre kryssingsspor på Galterud. -Likevel er etterspørselen og prognosene for vekst i både person- og godstrafikken på banen så store at disse tiltakene ikke strekker til ut over å gjøre dagens trafikkavvikling bedre. -Sånn sett er de selvsagt veldig viktige, men de kan ikke svare ut de behovene våre kartlegginger viser vil komme på strekningen, sier Kupandran.

Snur alle steiner
Når jeg sier vi snur alle steiner, så er det en viktig del av KVU-arbeidet. Vi vurderer først effektene av alle muligheter vi kan komme på av mindre tiltak. Dette er eksempelvis å se på lengre tog, avlaste banen med flere bussruter, utvide rushtiden, gjøre om på ruteplanen og så videre. -Kongsvingerbanen går gjennom alle tettstedene på strekningene, mens hovedveien går langt unna, noe som gjør alternativet med bussavlasting krevende. Lengden på og beliggenheten av stasjoner gjør det flere steder vanskelig med lengre plattformer, mens lengre rushtid fort går ut over andre typer trafikk som gods- og fjerntog som også skal fram. -Jeg sier dette for å vise at vi forsøker med alle midler å finne tiltak for banen som kan gi økt kapasitet for lavest mulige investeringer, illustrerer prosjektlederen. Vi har også hatt en egen intern idédugnad for å få opp alle muligheter, men potensialet for ytterligere effektivisering uten større tiltak ser ut til være lite.

Kupandran vil ennå ikke antyde noe om hva utredningen ender opp med, men prosjektet ønsker å vise hva de jobber og hvordan bildet nå ser ut. -Det er nok ingen overraskelser vi kommer med her, sier prosjektlederen. -Men vi vet at det å skulle investere i nye parseller eller dobbeltspor på hele eller deler av strekningen er svært omfattende. Derfor leter vi etter alle muligheter.

Videre framdrift
I løpet av september skal vi være ferdige med å «sile ut» hvilke muligheter vi ser for (konsepter) for trafikken og utviklingen på Kongsvingerbanen, sier Kupandran. Samtidig jobber vi med å få til klare målsettinger for hvilken funksjon banen bør og skal ha i framtida. Utredningen omfatter hele transportsystemet, det vil si både lokal-, gods,- og fjerntrafikken.
Videre framdrift er deretter at det legges opp til et dialogforum med berørte parter langs banen i oktober. Hele utredningsarbeidet, med faglige anbefalinger ventes å være fullført i april neste år.

Les mer: KVU Kongsvingerbanen