KVU Kongsvingerbanen: Anbefaler økt kapasitet gjennom en trinnvis utvikling 

Kapasiteten på Kongsvingerbanen må økes for å ivareta samfunnets behov for både person- og godstransport på strekningen. Det er hovedkonklusjonen i Jernbanedirektoratets KVU for Kongsvingerbanen som nå er fullført. 

Kapasiteten på Kongsvingebanen må økes. Her krysser et godstog og et persontog på Roven kryssingsspor. (foto: Øystein Grue)

Høringsfrist for KVU Kongsvingerbanen er 7.februar 2021

I første omgang anbefaler Jernbanedirektoratet at kapasiteten på Kongsvingerbanen økes ved å øke kapasiteten om bord i togene som brukes på banen. Dette kan skje ved å sette inn lengre persontog eller andre typer tog med plass til flere. For godstrafikken er det en økning av toglengdene som kan gi større kapasitet og lønnsomhet på kort sikt.


Darssan Kupandran er prosjektleder for utredningen
(Foto: Øystein Grue)

- På Kongsvingerbanen er det i dag større etterspørsel etter transport enn hva det er kapasitet til, sier prosjektleder for KVUen (konspetvalgutredningen) som nå er fullført, Darssan Kupandran. – I årene som kommer tilsier prognoser for samfunnsutviklingen at etterspørselen på strekningen vil øke både for person- og godstrafikken. Banestrekningen er kort og godt overbelastet, -og det kommer jo ikke som en overraskelse, sier prosjektlederen. -Det som er krevende her er å finne en best mulig måte å utvikle strekningen på, slik at transportbehovene kan bli ivaretatt på en mest mulig samfunnsøkonomisk måte. 

Utredningsarbeidet har pågått i vel to år etter at Jernbanedirektoratet fikk oppdraget fra Samferdselsdepartementet. Utredningen har tatt for seg hele korridoren fra Lillestrøm via Kongsvinger til riksgrensen ved Charlottenberg. 

Mange alternativer undersøkt 
Svært mange alternativer har vært kartlagt og vurdert underveis i arbeidet, og etter hvert sto man igjen med fire alternativer. De var et såkalt bussalternativ der man beholder dagens togtilbud og setter inn busser i tillegg, et alternativ der man øker kapasiteten på selve togene, et alternativ der man bygger ut infrastrukturen med dobbeltspor helt til Kongsvinger, og et alternativ der man bygger en ny bane som grener av fra Hoved- og Gardermobanen et sted nord for Lillestrøm og over til Kongsvingerbanen ved Sørumsand, samt bygger flere nye kryssingsspor videre østover. 

-Når man veier fordeler, ulemper og kostnader opp mot hverandre i alle alternativene så står vi igjen med det som er vår anbefaling, forklarer Kupandran. Ved å legge opp til økt kapasitet om bord i togene kan trafikken håndteres på en god måte på kort og mellomlang sikt, mens det på lengre sikt anbefales å bygge en ny forbindelsesbane fra nord for Lillestrøm til Sørumsand, samtidig som dagens bane beholdes for lokaltog. 

Når det gjelder fjerntrafikken mot Stockholm anbefaler prosjektet at dette belyses nærmere i en egen utredning da denne utredningens mandat omhandler strekningen via Kongsvinger. 

Anbefaling fra Jernbanedirektoratet 
 I første omgang anbefales det at kapasiteten på Kongsvingerbanen økes ved å sette inn lengre persontog eller andre typer tog med plass til flere. For godstrafikken er det en økning av toglengdene som kan gi større kapasitet og lønnsomhet på kort sikt. Sett i et lengre tidsperspektiv anbefales det å bygge en ny bane som grener av Hoved-/Gardemobanen nord for Lillestrøm og over til Kongsvingerbanen ved Sørumsand, samt bygge/forlenge flere krysningsspor videre østover. Dagens bane via Fetsund opprettholdes, og benyttes til å øke lokaltogtilbudet på strekningen Lillestrøm-Fetsund-Sørumsand.  Relasjonen Oslo-Stockholm anbefales utredet videre i eget utredningsarbeid.

Utredningen oversendes nå Samferdselsdepartementet for videre behandling i form av kvalitetssikring og offentlig høring. 

Vedlegg:

Hovedrapport KVU Kongsvingerbanen

Alle rapporter samlet