Persontog til utlandet i 140 år

Norges beliggenhet gjør det nødvendig med forbindelse gjennom Sverige og Danmark for å komme til kontinentet. Det betyr også at de aller fleste utenlandsforbindelser fra Norge har hatt sin endestasjon i Sverige, men det har i tillegg vært langt bedre forbindelser enn i dag, også med direkte vogner.

Dagtoget til København på Fredrikstad stasjon i 1964. (Foto: Arne Dag Røkke, Akershusbasen)

Det norske jernbanenettet har fire grenseoverganger med Sverige; Østfoldbanen over Kornsjø, Kongsvingerbanen over Charlottenberg, Meråkerbanen over Storlien og Ofotbanen over Vassijaure. Via alle disse grenseovergangene har det gått direkte vogner over til dels svært lange avstander. Felles for dem alle er også at det de siste tiårene har vært en kraftig reduksjon i tilbudet. Toget har ikke vært konkurransedyktig nok hverken på reisetid eller pris for å kunne opprettholde de gamle rutene.

Østfoldbanen
Norges første gjennomgående forbindelse ut av landet var med direkte personvogn til Gøteborg i 1881. Da ble det oppnådd en forbindelse til kontinentet videre med båt til Frederikshavn og tog gjennom Danmark til Hamburg. I 1888 ble forbindelsen over Helsingborg – Helsingør åpnet, og fra 1892 begynte man å ferje direkte vogner over Øresund. Dette var hovedforbindelsen fra både Norge og Sverige til Danmark i mer enn 110 år,  til Øresundforbindelsen åpnet i 2000. Fra 1909 og fram til 2. verdenskrig var togferjeforbindelsen Trelleborg – Sassnitz den viktigste forbindelsen til Berlin og Sentral-Europa.

Direkte til Milano, Paris og Moskva..
Gjennom alle årene kjørte både NSB og SJ i samarbeid med DSB nattog og dagtog mellom de nordiske hovedstedene. I tillegg gikk det periodevis direkte vogner fra Oslo til både Hamburg, Berlin, Milano, Paris og Moskva. Lengst levetid for de direkte vognene hadde Hamburg og Moskva-vognene som gikk helt til utpå 1990-tallet. Da Øresundforbindelsen åpnet i 2000, opphørte samtidig forbindelsen Helsingborg - Helsingør, og Københavntogene fra Oslo fikk  i stedet Malmø som ny endestasjon. Derfra var det lokaltogforbindelse over Sundet til København. Årsaken var at det danske jernbanenettet har et annet strøm- og signalsystem enn i Norge og Sverige, og dermed kunne man ikke kjøre hele strekningen med samme lokomotiv. Tidligere ga dette skiftet av lokomotiv seg selv da vognene ble ferget alene over Helsingborg – Helsingør. Jernbaneselskapene fant at det ble for dyrt med direkte tog over den nye Øresundbrua. Noen svenske togsett av type X2000 og de danske «Øresundstogene» ble likevel bygget om slik at de kunne gå direkte over den nye forbindelsen, men altså ingen lokomotivtrukne tog, slik som nattogene er.

Slutt på NSB-nattog ut av landet
NSB valgte å innstille nattoget til Malmø fra sommeren 2001, og har siden ikke kjørt nattog ut av landet. SJ forsøkte å gjenopplive nattogforbindelsen i 2005 med en «trekantforbindelse» Oslo – Stockholm – Malmø via Gøteborg (Y-modellen). De tre togene møttes i Gøteborg og utvekslet vogner slik at toget fra Oslo hadde vogner til både Stockholm og Malmø. Disse nattogene gikk fram til 2010, de siste årene bare i sommertrafikken. Selskapet Linx var et annet forsøk på å vekke utenlandsforbindelsene til live igjen. Dette var et samarbeide mellom NSB og SJ om raske dagtog mellom Oslo – Stockholm og København. Togene ble kjørt med svenske høyhastighetstog av typen X2000, men forsøket ble oppgitt i januar 2005, etter om lag fire års drift. Noe av årsaken var manglende investeringer i infrastrukturen på norsk side. Siden har NSB (nå VY) kjørt direkte tog til Gøteborg som en forlengelse av intercitytogene til/fra Halden med i hovedsak tre daglige avganger hver veg.

Kongsvingerbanen
Mellom Oslo og Stockholm over Kongsvingerbanen har det gått direkte vogner siden 1885. Her forsvant nattogene i 1997. De ble etter politisk press satt i gang igjen av SJ i 2006, men forsvant for godt allerede etter sommeren 2007. På samme tid gikk det bare ett gjennomgående dagtogpar, og i en periode kun tre dager i uken. Fra 2007 ble det inngått nye avtaler som omfattet offentlig kjøp av fjerntrafikken over grensen på Kongsvingerbanen, og fra da av ble det to dagtog i hver retning. Fra 2015 satte SJ inn raske tog på strekningen og kunne skilte med kjøretid på bare 4 timer og 33 minutter for raskeste tog. Flere avganger og raske tog førte til stor trafikkvekst fram til de omfattende banearbeidene med ny kontaktledning førte til at togene ble innstilt igjen fra desember 2017. Siden har det gått to ordinære dagtog mellom hovedstedene. SJ har signalisert at de vil starte opp igjen med raske tog fra 2021 når arbeidene på Kongsvingerbanen er fullført.

Meråkerbanen
På Meråkerbanen ble det satt inn direkte sovevogner mellom Trondheim og Stockholm fra 1897. Her har det vært ulike forbindelser, ofte med togbytte på Storlien. Direkte vogner Trondheim – Stockholm opphørte sommeren 1991 og siden da har forbindelsen gått med lokaltog på norsk side. I 1999 – 2000 ble det igjen forsøkt med direkte sovevogner til/fra Trondheim, men trafikken ble for liten og kostnadene for høye. Ved hjelp av EU-midler ble det fra 2002 kjørt direkte tog med norsk dieselmateriell mellom Trondheim og Østersund, markedsført som «Nabotåget». Fra 2013 har det vært togbytte på Storlien for alle tog. I alle år har det for denne forbindelsen vært et problem at Meråkerbanen ikke er elektrifisert. Denne elektrifiseringen står nå for tur, noe som kan åpne for direkte tog igjen i framtida.

Ofotbanen
Ofotbanen har helt siden åpningen i 1902 hatt direkte gjennomgående persontog mellom Narvik og Kiruna/Luleå og Stockholm. I perioden 1949 til 1958 gikk det direkte sovevogner fra Oslo S til Narvik over Charlottenberg. Da Nordlandsbanen ble åpnet til Fauske ble dette en raskere forbindelse og  sovevognen via Sverige til Narvik ble innstilt. Også til/fra Gøteborg har det i lengre perioder vært gjennomgående vogner. Foruten direkte vogner til Stockholm og Gøteborg har det også i perioder gått direkte tog helt fra Malmø til Narvik i sommersesongen. I perioden 1977 – 1981 var det også direkte vogner mellom København og Narvik om sommeren. I nyere tid, (etter år 2000), har persontrafikken på Ofotbanen vært en del av det svenske anbudet for trafikken til og fra Norrland, med norsk bidrag for Ofotbanetrafikken. Denne drives for tiden av SJ, men Vy har vunnet neste anbudsrunde som starter i 2021. Det går nå ett daglig gjennomgående tog Narvik – Stockholm og ett tog Narvik – Luleå med direkte vogner.

(Kilde: "Tog til alle tider" Jernbanens drifts- og ruteopplegg, bind 1. Thor Bjerke, Dag Chr. Halvorsen, Sven Hjort-Johansen, Kjell Navestad, Holger Schlaupitz. NJK-forlaget 2018 ISBN 978-82-90286-42-7)