Dovrebanen
Dovrebanen er 485 kilometer lang fra Eidsvoll til Trondheim. Banen er knyttet sammen med Gardermobanen, Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Persontogene kjøres via Gardermobanen sør for Eidsvoll.
Dovrebanen går nordover på østsiden av Mjøsa til Lillehammer, gjennom Gudbrandsdalen før den ved Dombås klatrer opp og over Dovrefjell til Hjerkinn, ned Drivdalen til Oppdal og videre til Støren og Trondheim. Dovrebanen er i dag en nasjonal hovedforbindelse mellom Østlandet og Trøndelag og videre nordover for person- og godstrafikk. Dovrebanens sørlige del fra Eidsvoll til Lillehammer inngår i intercitynettet på Østlandet. Første del av banen fikk dobbeltspor (16 km langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud ved Espa) i desember 2015. De neste delstrekningene som skal bygges ut er Venjar - Eidsvoll – Minnesund og Kleverud – Sørli i Strange. Det er byggestart i 2018 på parsellen fra Venjar og nordover.
Historikk
Dovrebanen (opprinnelig navn på kun strekningen Dombås – Støren) ble vedtatt i Stortinget i 1908. Den strekningen vi i dag benevner Dovrebanen ble åpnet slik:
- Eidsvoll – Hamar: 1880
- Hamar – Tretten: 1894
- Tretten – Otta: 1896
- Otta – Dombås: 1913
- Dombås – Støren: 1921 (den strekningen som opprinnelig ble benevnt Dovredbanen)
- Støren – Trondheim: 1864 (Opprinnelig smalsporet 1067 mm sporvidde)
- Elektrisk drift: til Hamar 1953, hele Dovrebanen i 1970
- Nytt dobbeltspor Langset – Kleverud (1. del av dobbeltsporutbyggingen): 2015
Trafikken på Dovrebanen består i dag av regiontog, fjerntog og godstog. Regiontogene (intercitytogene) knytter det regionale bo- og arbeidsmarkedet på Østlandet sammen, fjerntogene knytter sammen landsdelene og godstogene har om lag 50 % markedsandel mellom Oslo og Trondheim. All gjennomgående godstrafikk kjøres via Dovrebanen. Intercitytogene Drammen – Lillehammer hadde 3 328 000 passjerer i 2016, fjerntogene på Dovrebanen hadde 800 000 passasjerer.
Dovrebanen fyller 100 år i 2021.
Trasé
Dovrebanen følger i hovedsak samme trasé som ved åpningen av de enkelte delstrekningene. Åpningen av Gardermobanen (Oslo S – Eidsvoll) i 1998 har styrket konkurranseevnen for persontrafikken. Høsten 2015 åpnet 17 kilometer nytt dobbeltspor fra Minnesund til Kleverud ved Espa. Det er tett trafikk og kapasitetsproblemer på Dovrebanens delstrekninger sør for Lillehammer. Det pågår dobbeltsporutbygging på strekningen (Venjar) - Eidsvoll - Minnesund, mens det ventes byggestart på Kleverud - Stange - Åkersvika i 2021.
Muligheter
Dovrebanen skal bidra til å styrke næringsliv og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene. Med utbygging av dobbeltspor til Hamar og Lillehammer viser prognosene en kraftig vekst i trafikktallene. For godstrafikken er fortsatt et stort potensial for overføring av trafikk fra veg til bane. En slik vekst krever tilrettelegging i form av nye og forlengede kryssingsspor, samt tiltak på terminalene.
Fakta:
- Banelengde: 485 km (Eidsvoll – Trondheim)
- Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 28
- Elektrisk drift
- Fjernstyring (Eidsvoll – Trondheim)
- Utbyggingsprosjekter: Dobbeltspor Eidsvoll – Hamar
- Godsterminaler i dag: Sørli, Hove, Kvam, Støren, Heggstadmoen, Trondheim
- Tilknyttede sidebaner i dag: Raumabanen (Dombås – Åndalsnes)
- Planer om ny godsterminal i Trondheim: Heggstadmoen
