Jernbanedirektoratet Utredninger Kunnskapsrapport klimatilpasning (fase 2)

Kunnskapsrapport klimatilpasning (fase 2)

Samfunnets kostnader ved langvarig nedstenging av jernbanen som følge av klimapåkjenninger varierer mye mellom jernbanestrekningene. Denne rapporten analyserer økonomiske rammer for klimatilpasning og gir grunnlag for prioritering av strekningene med tanke på en samfunnsøkonomisk best begrunnet klimatilpasningsstrategi.

Om rapporten

  • Rapporten analyserer økonomiske rammer for klimatilpasning på norsk jernbane.
  • Multiconsult har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Jernbanedirektoratet, og leverte den mai 2026.
  • Rapporten bygger videre på funnene fra oppdragets fase én: Kunnskapsrapport klimatilpasning, som Multiconsult leverte på oppdrag av Jernbanedirektoratet februar 2024.

Bakgrunn og virkeområde

I 2024 fikk Jernbanedirektoratet ferdigstilt en analyse som viser fremskrevet historiske flom- og skredhendelser langs det norske jernbanenettet ved hjelp av nedskalérte klimamodeller.

Fremskrivingen er utført i et rutenett på 10×10 kilometer som er drapert over jernbanenettet. For hver rute er fremtidige årlige frekvenser beregnet for fire kategorier naturpåkjenninger:

  • flom og skredhendelser som sannsynligvis er utløst av styrtregn
  • skredhendelser som sannsynligvis ikke er utløst av styrtregn
  • flom i hovedvassdrag (vassdragsflom jf. TEK17 § 7-2)
  • vegetasjonsbrann

På bakgrunn av denne analysen har vi etablert et nytt kunnskapsgrunnlag som

  • identifiserer økonomiske rammer for klimatilpasning
  • diskuterer de økonomiske rammene mot graden av styrbarhet
  • klassifiserer strekningene mht. samfunnsøkonomisk best begrunnet klimatilpasningsstrategi

Virkeområdet er det norske jernbanenettet på strekning/korridornivå.

Sammendrag av resultater

Rapporten viser at ved nedstengning med ett års varighet skiller
Ofotbanen (10 mrd. kr), Kongsvingerbanen (2,4 mrd. kr), Bergensbanen (2 mrd. kr) og Dovrebanen (2,0 mrd. kr) seg ut med høye samfunnskostnader.

Vi har beregnet årlige sannsynligheter for driftsstans med varigheter inntil én time, seks timer, to døgn, syv døgn og én måned aktuarisk. Overskridelsessannsynligheter er i tillegg beregnet for én og tre måneders varighet ved hjelp av en skaléringsmetode utviklet i dette oppdraget.

Årlige sannsynligheter for langvarig driftsstans forårsaket av klimapåkjenninger er størst for Dovrebanen (1 prosent), Østfoldbanen (0,9 prosent) og Nordlandsbanen (0,46 prosent). Dovrebanen skiller seg ut ved å ha høy sannsynlighet for langvarig nedstengning og høye samfunnskostnader ved nedstengning. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at datagrunnlaget for langvarige nedstengninger er tynt. Konservative vurderinger er derfor benyttet gjennomgående i disse beregningene.

Forventede kostnader

Samfunnsøkonomisk ramme for klimatilpasning er beregnet ved å summere årlige forventede godsrelaterte og persontogrelaterte kostnader ved langvarig driftsstans. Godsrelaterte kostnader omfatter NGM-beregnede merkostnader for samfunnet og kompensasjonskostnader til togoperatør. Persontogrelaterte kostnader omfatter buss-for-tog-kostnader, passasjerulemper og kompensasjonskostnader til togoperatør. Kostnader som oppstår av selve klimahendelsen i form av tap, skade og reparasjon av rullende og fast materiell inngår ikke. Ei heller inngår verdien av tapt liv og skattefinansieringskostnader. Beregnet samfunnsøkonomisk ramme må derfor betraktes som konservativ.

Anbefalinger

Gitt den konservative profilen i våre beregninger, anbefaler Multiconsult i rapporten å videreføre investeringer i klimaforebyggende tiltak på minimum samme kjøpekraftnivå som siste to årene.

For samfunnskritiske banestrekninger med risikosoner, anbefaler rapporten å prioritere proaktivt vedlikehold og oppgradering av de objektene i sonen som gir størst sannsynlighet for langvarig nedstengning av banen.

For ikke samfunnskritiske banestrekninger med risikosoner, anbefaler Multiconsult å prioritere vedlikehold og oppgradering av de objektene i sonen som gir hyppigst nedstengning av banen.

Andre trusler enn klimapåkjenninger kan gi skader på jernbanen der klimarisikoen er lav. I slike tilfeller bør hensynet til samfunnskritikalitet vektes høyere enn klimarisikoområder.

Last ned rapport