Hva er bakgrunnen for analysen?

I 2024 fikk Jernbanedirektoratet ferdigstilt en analyse som viser fremskrevet historiske flom- og skredhendelser langs det norske jernbanenettet ved hjelp av nedskalérte klimamodeller.

Fremskrivingen er utført i et rutenett på 10×10 kilometer som er drapert over jernbanenettet. For hver rute er fremtidige årlige frekvenser beregnet for fire kategorier naturpåkjenninger:

• flom og skredhendelser som sannsynligvis er utløst av styrtregn
• skredhendelser som sannsynligvis ikke er utløst av styrtregn
• flom i hovedvassdrag (vassdragsflom jf. TEK17 § 7-2)
• vegetasjonsbrann

På bakgrunn av denne analysen har vi etablert et nytt kunnskapsgrunnlag som

• identifiserer økonomiske rammer for klimatilpasning
• diskuterer de økonomiske rammene mot graden av styrbarhet
• klassifiserer strekningene med henhold til samfunnsøkonomisk best begrunnet klimatilpasningsstrategi

Virkeområdet er det norske jernbanenettet på strekning/korridornivå. Analysene av de økonomiske rammene omfatter vurderinger av klimarisiko, sannsynlighet for klimarelaterte driftsstans og forventede samfunnskostnader knyttet til både gods- og persontransport.

Hva er analysert?

Dette har vi analysert i rapporten:

• Årlige sannsynligheter for driftsstans og nedetid.
• Samfunnsøkonomiske kostnader ved langvarig nedstengning.
• Vurderinger av mindre enn ett års nedstengning.
• Økonomisk ramme for klimatilpasning per strekning

De samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet ved hjelp av Nasjonal godstransportmodell (NGM), som beregner transportkostnader for et helt år.

Ved å velge ett års varighet får man et mer nyansert bilde på buss-for-tog-kostnader.

Hva er resultatene?

Hovedfunn for samfunnskostnader:

• Samfunnets kostnader ved langvarig nedstengning av jernbanen varierer mye mellom jernbanestrekningene.
• Høyest kostnader ved ett års stans:
  • Ofotbanen (6,1 mrd. kr)
  • Kongsvingerbanen (2,4 mrd. kr)
  • Dovrebanen (2,0 mrd. kr)
• Forebyggende tiltak kan gi stor nytte og bør integreres i langsiktig planlegging for å redusere samfunnskostnader.

Hovedfunn for sannsynlighet:

• Høyest sannsynlighet for langvarig driftsstans:
  • Dovrebanen (1 %)
  • Østfoldbanen (0,9 %)
  • Nordlandsbanen (0,46 %)
• Dovrebanen utmerker seg ut med både høy sannsynlighet for langvarig nedstengning og høye samfunnskostnader ved nedstengning.
• Analysen viser store forskjeller i klimarisiko, konsekvenser og nytte av tiltak mellom strekningene. Dette tilsier at klimatilpasning bør prioriteres differensiert.

Hva er anbefalingene?

Dette er anbefalingene fra arbeidet:

• Prioritere proaktivt vedlikehold og oppgradering på samfunnskritiske strekninger der risikoen for langvarig nedstengning er størst.
• Prioritere vedlikehold og oppgradering på ikke‑samfunnskritiske strekninger der nedstengninger forekommer hyppigst.
• Vekte samfunnskritikalitet høyere enn klimarisiko der andre trusler gir størst skadepotensial.
• Benytte forventet årlig samfunnskostnad som grunnlag for prioritering av klimatilpasningstiltak.
• Videreføre investeringer i klimaforebyggende tiltak på minst samme kjøpekraftnivå som de siste to årene.
• Etablere forslag til overordnet klimatilpasningsstrategi for jernbanesektoren.
• Benytte eksisterende kunnskapsgrunnlag aktivt i beredskapsarbeidet.
• Involvere Bane NOR i arbeidet med å identifisere risikoområder og operasjonalisere avbøtende tiltak.

Last ned rapport