Supplerande utgreiing av tidleg innføring av C-DAS og utgreiing av ruteplanar med sekundoppløysing
Rapporten skildrar supplerande utgreiing av tidleg innføring av sanntidsbasert førarstøtte (C-DAS) og utgreiing av teknisk operative ruteplanar med sekundoppløysing.
Om rapporten
- Jernbanedirektoratet og Bane NOR har fått i oppdrag å legge tilrådd konsept A, med innføring av sanntidsbasert førarstøtte (C-DAS), til grunn for vidare planlegging av automatisk togframføring.
- Konsept A – sanntidsbasert førarstøtte går ut på at føraren får løpande råd om den beste måten å køyre toget på, basert på sanntidsinformasjon frå tilknytt trafikk gjennom eit førarrettleiingssystem.
- Konseptet kjem frå tilrådinga Jernbanedirektoratet gav i konspeptvalutgreiing (KVU) for betre utnytting av ERTMS – Automatisk togframføring (ATO) frå 2023.
- Jernbanedirektoratet har videreutvikla kunnskapsgrunnlaget for å etablere meir presise kostnads- og nytteverknadar, og dermed betre kunne vurdere tidspunkt for oppstart av forprosjekt.
- Vi leverte utgreiinga til Samferdselsdepartementet i juni 2026.
European Rail Traffic Management System. Nytt felleseuropeisk digitalt signalsystem som blir innført på det norske jernbanenettet. Inneheld delsystema ETCS, TMS og ombordutrustning i køyretøya.
Connected Driver Advisory System. System som bruker sanntidsinformasjon om heile togssystemet, både om trafikken, endringar i ruteplan og i infrastrukturen, til å gi førar løpende oppdaterte råd om tilrådd hastigheit og kva som ventar lenger framme.
Automatic Train Operation. Teknologi for å automatisere togframføringa. Det finst ulike gradar av automasjon (GoA).
Kva er bakgrunnen for utgreiinga?
Strekningsvis implementering av det nye felles-europeiske signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) er i gang. Framover er planen at alle signalanlegga på jernbanenettet skal bytast ut. ERTMS blir ofte omtalt som eit første steg i ei teknologisk utvikling. Innføring av automatisering i togframføringa kan gi gevinstar i form av alt frå auka kapasitet til reduserte driftskostnadar.
Bakgrunnen for denne supplerende utrgreiinga er at KVU-en frå 2023 identifiserte eit betydelig potensial for betre utnytting av ERTMS-investeringa gjennom automatisering. Samstundes tilrådde vi å vente med vidare arbeid til ERTMS-utbygginga var komen lenger. I tillegg peikte behandlinga i den eksterne kvalitetssikringa (KS1) på eit handlingsrom før ERTMS er bygd ut som bør undersøkast.
Etter KVU-en har også føresetnadane endra seg. Særleg knytt til forseina framdrift i ERTMS-programmet og tilgang til C-DAS-teknologi i nytt togmateriell. Dette har utvida handlingsrommet for å vurdere tiltak tidligare i utviklingsløpet.
Kva er problemet og behovet?
Jernbanesystemet er prega av høg kapasitetsutnytting, avgrensa robustheit og auka kompleksitet. Trafikkvekst kombinert med avgrensingar i infrastrukturen gjer at små avvik raskt gir store følgjeforseinkingar, og punktlegheita blir verande sårbar. Samtundes vil etterspurnaden auke vidare, noko som forsterkar utfordringane utan tiltak.
Argumentasjonen viser at problemet er systemisk: Det oppstår i samspelet mellom tett trafikk, slitasje på infrastruktur og fragmenterte teknologiske løysingar. Auka krav til klima, kapasitet og effektivitet inneber at jernbanen må levere meir transportarbeid med betre ressursutnytting.
Behovsanalysen peikar på eit felles behovsbilete på tvers av interessentar: auka kapasitet, betre punktlegheit og meir effektiv drift. Dette gjeld både brukarar, operatørar og myndigheit. Det prosjektutløysande behovet er de primære interessentgruppene sitt behov for kapasitet, punktlegheit og sikkerheit. Dei normative behova er meir for pengane og meir effektiv bruk av ny teknologi.
Samla tilseier dette behov for tiltak som betrer den samla ytinga til systemet gjennom betre utnytting av eksisterande infrastruktur, støtta av digitalisering og gradvis innføring av teknologi som kan auke kapasitet, punktlegheit og effektivitet.
Kva har vi greidd ut?
I utgreiinga har Jernbanedirektoratet vurdert kva som skal til for å innføre førarstøtte før ERTMS er tilgjengeleg i jernbanenettet og korleis lønnsemda endrar seg undervegs medan ERTMS blir bygd ut. Dette har vi gjort ved å svare ut to arbeidspakkar:
- Arbeidspakke 3.2 Supplerande utgreiing av tidleg innføring av C-DAS. Vi har skildra og vurdert konsekvensar av og aktuelle tekniske løysingar for infrastruktur og ombordutrustning til innføring av sanntidsbasert førarstøtte, og som utnyttar førehandsinstallerte løysingar i nye tog og moglegheitsrommet før ERTMS er ferdig bygd ut i heile det norske jernbanenettet.
- Arbeidspakke 3.3 Supplerande utgreiing for innføring av ein separat teknisk operativ ruteplan med sekundoppløysing. Vi har skildra og vurdert aktuelle konsekvensar av og tekniske løysingar for innføring av ein separat teknisk operativ ruteplan med sekundoppløysing.
Kva for tiltak tilrår vi?
Med utgangspunkt i konklusjonenen i utgreiinga tilrår vi følgande:
- Jernbanedirektoratet tilrår pilotering av førarstøttesystem innanfor det avgrensa omfanget av null-pluss-alternativet. Vi bør starte planlegginga så fort som mogleg, slik at vi kan ta i bruk systema så fort dei nye toga blir satt i trafikk.
Argumentasjonen viser at omfattande løysingar med høg grad av integrasjon gir større teknisk yting. Samtidig inneber desse løysingane høgare kostnadar, større risiko og negativ samfunnsøkonomisk lønnsemd. En trinnvis tilnærming gjer det mogleg å realisere nytte tidlegare, samtidig som usikkerheit handtert og kunnskapsgrunnlaget blir forbetra før vidare skalering.
Med utgangspunkt i konklusjonen i utgreiinga tilrår vi følgande:
- Jernbanedirektoratet tilrår at Bane NOR sett i gang arbeid med å innføre ein separat teknisk operativ ruteplan med sekundoppløysing så raskt som praktisk mogleg. Og blir ferdigstilt i god tid før C-DAS blir innført.
Samla peikar tilrådinga på ein strategi der tiltak blir gjennomførte i eit avgrensa omfang og bygde ut over tid, slik at løysingane kan tilpassast utviklinga i ERTMS, datatilgang og teknologisk modenheit. Dette inneber at førarstøtte basert på statiske data blir etablert som eit første steg mot vidare automatisering, samtidig som risiko og investeringar blir haldne på eit kontrollert nivå.