Tiltaksplan for en mer driftsstabil jernbane i 2026

I tiltaksplanen gir vi først et situasjonsbilde av driftsstabiliteten og av kundeopplevelsen ved avvik. I kapittel 2 viser vi til hva som er årsakene til forsinkelsene og innstillingene, og hva som skal til for å nå punktlighetsmålet. Vi beskriver også hvordan vi har valgt ut de riktige tiltakene.

I kapittel 3 forteller vi om hvordan vi jobber med driftsstabilitet i jernbanesektoren, og viser deretter hva som er tiltakslisten for driftsstabilitet for 2026. Tiltakene er sortert etter hvilke årsakskoder for forsinkelser eller innstillinger de vil virke inn på.

I kapittel 4 beskriver vi hvert enkelt tiltak for å bedre driftsstabiliteten. Alle tiltak er beskrevet med hvem som er ansvarlig, hvilken årsakskode tiltaket skal løse, en beskrivelse av tiltaket, hvilke tiltak som skjer i 2026 og hvilken forventet effekt det vil få.

I kapittel 5 beskriver vi tiltakene for kundeopplevelse ved avvik. Her gir vi også en beskrivelse av tiltaket, hvem som er ansvarlig, aktiviteter i 2026 og hva som er forventet effekt av hvert enkelt
tiltak.

• Driftsstabilitet er et samlebegrep som omhandler blant annet punktlighet og regularitet.
  • Punktlighet måles som andel av tog som ankommer endestasjonen innenfor fire minutter (lokal-/regiontog) og seks minutter (fjerntog) etter ruteplanen. Målet er 90 prosent.
  • Regularitet er andel tog som ikke er innstilt eller delinnstilt. Målet er 97 prosent. 
• Driftsstabilitet inkluderer alt som fører til forsinkelser og innstillinger på jernbanen.
• Driftsstabiliteten er en vesentlig faktor for kundenes opplevelse av togtilbudet.
• Punktligheten på jernbanen er så langt i år 87,2 prosent. Dette er en liten oppgang fra fjorårets punktlighet på 86,1 prosent.
• Regulariteten er så langt på samme nivå som i fjor. 93,7 prosent i år mot 93,6 prosent i fjor.

Arbeidet med å bedre driftsstabiliteten på jernbanen er en prioritert oppgave hos alle aktørene i jernbanesektoren. Den enkelte aktøren har ansvaret for sine respektive tiltak og følger opp disse.

Gjennom rådet for driftsstabilitet har Jernbanedirektoratet ansvaret for å koordinere aktivitetene, og sikrer et best mulig samspill mellom aktørene. Gjennom avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR følges foretakets ansvar for en driftsstabil jernbaneinfrastruktur opp. Tilsvarende er det avtaler mellom Jernbanedirektoratet og persontogoperatørene hvor vi følger opp leveranser knyttet til rutetilbudet. Togoperatørene har ansvaret for løpende vedlikehold av kjøretøy, og for personell og operative planer for å kjøre togtilbudet.

Les mer i planen om hvordan vi jobber med driftsstabiliteten.

• Årsakskoder sier noe om det er infrastruktur, jernbaneforetak, utenforliggende forhold eller følgeforsinkelser som er årsak at toget er forsinket eller innstilt. 
• Årsakskodene er styrt av Bane NOR for å føre en statistikk og oversikt over hvilke årsaker som bidrar negativt på punktlighet og regularitet.

Dette er årsakskodene:

Infrastruktur:
Kode 1 Bane
Kode 2 Sikringsanlegg og signalanlegg
Kode 3 Elkraft/Kontaktledning
Kode 4 Tele, transmisjonsfeil, ERTMS og Fjernsty.
Kode 5 Planlagt vedlikehold infrastruktur

Følgeforsinkelser:
Kode 6 Kjøretøy m/feil sperrer spor/blokkstrekn.
Kode 7 Trafikkavvikling

Jernbaneforetak:
Kode 81 Feil på kjøretøy
Kode 82 Kjøretøy sent fra hensettingsspor
Kode 83 Manglende personell
Kode 84 Stasjonsopphold
Kode 85 Planforutsetninger ikke oppfylt

Utenforliggende forhold:
Kode 91 Forsinkelse fra utlandet
Kode 92 Ytre forhold
Kode 93 Uhell, påkjørsel
Kode 94 Uønsket hendelse

Ukjent:
Kode 999 Ukjent

• Tiltakene i planen består av en videreføring av tiltak fra tidligere planer der vi ser at de har eller vil ha effekt. I tillegg har vi gjennom innspill fra aktørene i sektoren identifisert nye tiltak.
• Jernbanedirektoratet har også analysert hvilke årsakskoder vi bør ha en særlig innsats for å redusere. Dette er basert på hvor stort volum årsakene har, hvor lett det er å finne tiltak som gir god nytte for å forbedre driftsstabiliteten, og hvor mye det koster.
• Ut fra disse kriteriene mener Jernbanedirektoratet at det er viktigst å prioritere tiltak innen følgende årsakskoder:
  • Kode 2: sikringsanlegg og signalanlegg
  • Kode 7: trafikkavvikling
  • Kode 82: feil på kjøretøy

Les mer i planen om hvordan vi velger ut riktige tiltak.

Gjennom rådet for kundeopplevelse ved avvik sikrer vi en koordinert jernbanesektor innenfor kunderelaterte problemstillinger knyttet til avvik. På møtene i rådet deler vi informasjon knyttet til håndtering av avvik og kundeinformasjon.

For å lykkes med god kundeinformasjon når det oppstår avvik er det viktig at kundene opplever den digitale informasjonen likt uavhengig av hvilken kanal de benytter. Det er også viktig at aktørene i sektoren har felles kunnskap om og forståelse av hva som er utfordringene og mulighetene for å få til bedre kundeopplevelsen når det er avvik. Rådet legger grunnlaget for et godt samarbeid på tvers i sektoren og bidrar til at aktiviteter er best mulig koordinert.

Les mer i planen om hvordan vi jobber med kundeopplevelse ved avvik.