Hva er utfordringene?

I mange tilfeller oppleves det fortsatt for vanskelig å planlegge og betale for kollektivreiser, noe som gjør at potensiale for økt kollektivandel ikke blir utnyttet.

Stortinget fastsatte i 2014 en ambisjon om at de reisende skal kunne planlegge, bestille og betale for en reise på ett og samme sted. Selv om det har vært en positiv utvikling de senere årene, hvor Norge generelt er langt fremme på feltet, er det fremdeles rom for å forbedre de digitale tjenestene slik at det blir mer attraktivt å reise kollektivt.

I utredningen viser Jernbanedirektoratet til fire utfordringer:

• Kostnadene øker, og ny teknologi og digital kompleksitet stiller store krav.
• Digital tjenesteutvikling preges av dobbeltarbeid og lite effektiv ressursbruk.
• Nye reguleringer i EU øker behovet for digital samordning.
• Dagens finansiering av Entur bør gjøres mer transparent.

Hva er alternativene vi har vurdert?

Jernbanedirektoratet har vurdert tre alternative samhandlingsmodeller:

• Modell 1: Beholde dagens selskapsstruktur for tjenesteutviklerne, men supplere med en rådsmodell som skal styrke samhandlingen om digital tjenesteutvikling
• Modell 2: Samme som modell 1, men supplert med forpliktende avtaler om samarbeid om digitale tjenester
• Modell 3: Endret organisering, rammer og/eller eierskap for dagens tjenestetilbydere

I tillegg har vi vurdert tre prinsipielle hovedmodeller for finansiering av drifts-, forvaltnings- og utviklingskostnader:

• Modell 1: Statlig finansiering – kostnadene dekkes fullt og helt av staten
• Modell 2: Brukerfinansiering – kostnadene dekkes fullt og helt av aktørene (via tjenestebrukerne)
• Modell 3: Kombinasjon av stat og aktører – kostnadene deles mellom staten og de aktørene som bruker tjenestene (togselskapene, fylkeskommunene og kollektivselskapene)

Hvilke modeller anbefaler vi?

Her presenterer vi hovedpunktene i hva vi anbefaler, og hvorfor:

Ny samhandlingsmodell

Vi anbefaler modell 2 som beholder dagens selskapsstruktur for tjenesteutviklere, men supplert med forpliktende avtaler om samarbeid om digital tjenesteutvikling.

• Vi foreslår en modell hvor fylkeskommunene, kollektivselskapene, Entur, TET Digital og Jernbanedirektoratet etablerer en felles rådsmodell som består av et strategisk råd, flere brukerråd og et sekretariat.
• Strategisk råd og sekretariat er nytt sammenliknet med dagens situasjon. Brukerrådene vil være videreføring av de brukerrådene som finnes hos tjenestetilbyderne i dag. Formål med rådene er å styrke koordineringen og samhandlingen om digital tjenesteutvikling.
• Det strategiske rådet vil ta utgangspunkt i en felles vilje til samarbeid. Det skal etablere felles mål, sikre effektiv ressursbruk og gjennom dette få stor innflytelse på det videre arbeidet. Et partsnøytralt sekretariat vil være en viktig drivkraft i rådsmodellen. Det strategiske rådet har ingen formell beslutningsmyndighet.
• Deltakelse i rådene er frivillig.
• Forslaget innebærer ingen endringer i dagens selskapsstruktur, eierstruktur eller styringslinjer.
• Etter at rådsmodellen er etablert, foreslår vi et neste steg, hvor aktørene arbeider for et enda tettere samarbeid i form av forpliktende avtaler.

Ny finansieringsmodell

Vi anbefaler modell 3 hvor både staten og aktørene som bruker tjenestene (togselskapene, fylkeskommunene og kollektivselskapene) bidrar med finansiering av digitale tjenester.

• Modellen viderefører i hovedsak dagens struktur, men bygger i større grad på prinsippet om at den aktøren som har mest nytte av en tjeneste, også har størst ansvar for å finansiere den.
• Vi foreslår felles prinsipper for finansiering. Disse prinsippene danner et rammeverk for å utforme konkrete finansieringsmodeller og kostnadsfordelingsnøkler – enten generelt eller per tjenestekategori.
• Vi mener staten bør ha et særlig ansvar for å finansiere felles nasjonal digital infrastruktur.
• Fylkeskommuner, kollektivselskaper og togselskaper bør bidra med finansiering av tjenester som gir nytte og økonomiske gevinster for egne ansvarsområder.
• Prisingen for bruk av de digitale tjenestene bør reflektere tjenestetilbydernes merkostnad ved økt bruk av tjenesten.
• Det fylkeskommunale nivåets forpliktelser til finansiering vil ikke endres fra dagens situasjon. Ved økt bruk vil det fylkeskommunale nivået dekke tjenestetilbyderens merkostnader av den økte bruken.
• Vi anbefaler at tjenesteporteføljen som inngår i gebyrordningen utvides til å omfatte alle Enturs tjenester innenfor salg- og billetteringsområdet, uten å øke grunnsatsen i gebyrordningen, slik at aktører som har behov for tjenestene enklere kan ta dem i bruk.
• Vi foreslår at noe av vederlaget togselskapene betaler til Entur i dag, i stedet blir dekket av staten, gjennom Jernbanedirektoratet.
• Yrkestransportforskriften pålegger alle fylker gebyr for støttetjenester for elektronisk billettering. Dette gebyret må betales uavhengig av om fylkeskommunen eller deres kollektivselskap bruker disse tjenestene. Vi foreslår at spekteret av tjenester i denne gebyrordningen utvides slik at alle som selv ønsker det, får tilgang til Enturs tjenester. Det vil ikke øke fylkenes faste grunnbeløp, men marginalkostnad knyttet til eventuell utvidet bruk må dekkes.

Last ned rapporten