Rikstunnelen handler om kapasitet
En ny rikstunnel kan løse transportveksten på Østlandet i tiårene som kommer.
Dette er en kronikk av jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke som opprinnelig ble publisert på aftenposten.no 15. oktober 2026.
Andreas Slettholm reiser i sin kommentar viktige spørsmål om rikstunnelen. Når det er snakk om en statlig investering på flere titalls milliarder kroner, er det helt nødvendig å ha en åpen diskusjon om hva samfunnet får igjen for pengene.
Et godt utgangspunkt for diskusjonen er å se på hvilke utfordringer vi skal løse. Rikstunnelen handler om å sikre nok transportkapasitet inn til og gjennom Oslo i en region som forventes å vokse betydelig i tiårene som kommer. Et tverrpolitisk mål er at transportveksten ikke skal øke personbiltrafikken i byområdene, men tas med sykkel, gange eller kollektivtransport.
Både vei- og jernbanesystemet på Østlandet har begrenset kapasitet. For de store reisestrømmene er toget det beste alternativet. Toget kan frakte veldig mange mennesker på et forholdsvis lite areal, på en trygg, energieffektiv, klima- og miljøvennlig måte. En forutsetning er gode knutepunkter som gjør det enkelt å kombinere tog med andre transportformer.
Foto: Jeanett Haugstulen Grinden
Vi i Jernbanedirektoratet er veldig enig med Slettholm i at vi først må ta ut effekten av det vi allerede har. Det er jernbanesektoren i full gang med å gjøre.
Utover 2030-tallet vil flaskehalsene rundt Oslo bli fjernet, og det blir mye bedre trafikkflyt inn til Oslo fra nord, sør, øst og vest. I tillegg har vi kjøpt nye tog med større kapasitet, kjøremønsteret gjennom Oslo-navet er finjustert for å få plass til flest mulig tog, og nytt digitalt signalsystem vil gi økt kapasitet i fremtiden.
Men vi står igjen med én betydelig flaskehals: Vi har kun to spor mellom Oslo S og Lysaker.
Anne Iren Fagerbakke
Men vi står igjen med én betydelig flaskehals: Vi har kun to spor mellom Oslo S og Lysaker. Disse skal betjene lokaltog, regiontog, fjerntog og godstog. I dag kjører togene tett i tett under Oslo. Det er sårbart. Hvis ett tog er forsinket, gir det følgefeil i hele systemet, og det kan ta flere timer å ta inn forsinkelsene.
Dersom målet er å opprettholde dagens mobilitet for befolkningen uten å øke klimagassutslippene og biltrafikken, mener Jernbanedirektoratet at en ny rikstunnel kan løse transportveksten på Østlandet i tiårene som kommer. I tillegg vil ny rikstunnel styrke jernbanen som en del av kritisk infrastruktur og en viktig del av den nasjonale transportberedskapen ved å gjøre jernbanesystemet mindre sårbart for feil og uforutsette hendelser.
Derfor har vi anbefalt å starte planleggingen, det vil si å innhente mer kunnskap om løsninger, kostnader og nyttevirkninger. Hensikten er å gi Stortinget og regjeringen et godt beslutningsgrunnlag når investeringsbeslutningen skal tas.
