Helhetlig rammeverk for styring og oppfølging av tilbudsforbedringer

På bakgrunn av de gjeldende rammebetingelser for jernbanesektoren beskriver styringsrammeverket et helhetlig rammeverk for styring og oppfølging av tilbudsforbedringer – det vil si forbedringer av togtilbudet for personer og gods. Les mer om dette i kapittel 2.

Styringen av den samlede porteføljen av nye tilbudsforbedringer skjer gjennom Samferdselsdepartementetss plansystem for jernbanesektoren som bygger på målene og den langsiktige strategien for jernbaneutviklingen i Nasjonal transportplan (NTP). Nye tilbudsforbedringer prioriteres først gjennom NTP, og deretter gjennom de årlige prioriteringene i budsjettprosessen, inkludert porteføljeprioriteringen. Heretter følges tilbudsforbedringene opp gjennom tildelingsbrev, gjennomføringsplanen for NTP, avtaler, og i det helhetlige risikostyringssystemet. I kapittel 4 beskriver vi hvordan vi gjennomfører disse prosessene, og hva sammenhengene er mellom dem.

Prosess: Fra idé til effekt

For den enkelte tilbudsforbedringen viser figuren under det helhetlige styringsrammeverket for nye tilbudsforbedringer, fra «idé til effekt». Les mer i kapittel 6.

Prosessen begynner når et problem er identifisert. For eksempel hvis det eksisterende togtilbudet ikke lenger er hensiktsmessig eller det er en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud. For de problemene som blir prioritert, utvikles det ideer som kan bli til nye tilbudsforbedringer. Den enkelte tilbudsforbedring styres gjennom fire faser med flere beslutningspunkter:

1. Utrede konsept
2. Definere effektpakke
3. Planlegge tiltak i effektpakke
4. Gjennomføre tiltak i effektpakke

Formålet med fasene og ansvar

Formålet med å utrede et konsept er å utvikle og evaluere ideen til et anbefalt tilbudskonsept med tilhørende nødvendige tiltak. Fasen skal resultere i at det tas stilling til oppstart av neste fase «definere effektpakke». Det vi beskriver i denne fasen er knyttet til konseptvalgutredninger som er underlagt kravene i Statens prosjektmodell. Det er Jernbanedirektoratet som har hovedansvaret for denne fasen.

Formålet med å definere effektpakke er å beskrive de ulike innsatsfaktorene som er nødvendige for å komme videre med å planlegge og gjennomføre en tilbudsforbedring i et styringsdokument. Jernbanedirektoratet har ansvaret for dokumentet som vil være styrende for alle, senere aktiviteter knyttet til effektpakken, herunder for Jernbanedirektoratets avtaler med henholdsvis Bane NOR og oppdrag til Norske tog.

Formålet med å planlegge tiltak i effektpakken er å definere tiltak for de innsatsfaktorene som er nødvendige for å oppnå målene for effektpakken. Dette skal gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til oppstart av bygging av infrastruktur eller oppstart av en kjøretøyanskaffelse. Det er Jernbanedirektoratet som har hovedansvaret for å planlegge kjøretøysanskaffelser mens Bane NOR har ansvaret for å planlegge infrastrukturen i henhold til avtalene med Jernbanedirektoratet.

Formålet med å gjennomføre tiltak i effektpakke er å anskaffe kjøretøy, bygge infrastrukturtiltak eller iverksette offentlige kjøp som er nødvendige for å oppnå målene som er definert for effektpakken. Det er Norske tog som har hovedansvaret for å anskaffe kjøretøy mens Bane NOR har hovedansvaret for å bygge infrastrukturtiltak.