Kirsti Lovise Slotsvik har funnet seg vel til rette i SJ-toget mot Stockholm. Førsteklasse var utsolgt før hun fikk sukk for seg, og toget er tilsynelatende fullt. – Det stemmer godt overens med konklusjonene i vår fjerntogutredning, som viser at toget har et stort potensial mellom Oslo og Stockholm, bemerker den tidligere kystdirektøren, som nå har vært jernbanedirektør i over et år.

På strekningene Oslo-Stockholm og Oslo-Bergen er vi faktisk nær ved å konkurrere med fly.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik

– Da vi startet med å utrede fjerntogtilbudet, var jeg forberedt på at vi ville få et lite oppmuntrende resultat. Derfor er det så utrolig gøy at vi nå viser hvordan vi kan oppnå et konkurransedyktig togtilbud mellom de store byene. På strekningene Oslo-Stockholm og Oslo-Bergen er vi faktisk nær ved å konkurrere med fly. Nei, vi snakker ikke om høyhastighetsbaner til hundrevis av milliarder kroner. I hovedsak bygger vi ut dobbeltspor på Østlandet, og plutselig er toget mye mer attraktivt enn i dag – også over lengre strekninger

Har fått opp farten. Da Slotsvik tiltrådte som sjef for et direktorat som skal «samordne og styre jernbanesektoren og utvikle jernbanen som del av det samlede transportsystemet», slo det henne raskt: – Dette systemet er tungrodd, og ting tar veldig lang tid. Nå er jeg godt fornøyd med at vi har fått opp farten. Vi leverer i tråd med tidsfristene, og Bane NOR begynner å klage over at vi oversvømmer dem med oppdrag! Det tar jeg som et godt tegn, smiler hun og avfeier raskt alle innvendinger om at det lages for mange strategier og utredninger:

Kanskje vi kan installere soveseter i togkropper som vi allerede har?

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik

– Tvert om. Vi har ikke hatt et godt nok grunnlagsmateriale for å kunne stake ut rett kurs for jernbanen. For eksempel har vi ikke kunnet svare ut om fjerntog har noen framtid. Nå kan vi det. Og hvis vi i tillegg evner å hive oss rundt, kan vi oppnå mye også på kort sikt. Det viste vi da vi i mars fikk i oppgave å vurdere om det var mulig å utvide kapasiteten i rushtidene. I begynnelsen av juni la vi fram en rapport der vi foreslår sju nye rushtidsavganger på Østfoldbanen fra og med desember i år og ytterligere fem neste år. Og det koster nesten ingen ting ekstra.

Bidra for miljøet. Slotsvik har merket seg at stadig flere vil ta toget. Bompengeopprøret  til tross: – Jeg ser at mange mennesker ønsker å bidra for miljøet og gjøre sitt i forhold til klimautfordringene, og da er tog ett av svarene. Vi ser et boblende engasjement for å feriere med tog både i inn- og utland. Ikke minst ungdommen ønsker seg alternativer, og det samme gjør vareeierne. Vår utfordring blir å kunne treffe disse nye trendene og modernisere tilbudene til beste for kundene.

– Nattogtilbudet har vært et hett tema i år. Hva kan du love her? – Vi skal se nærmere på dette, og vår fjerntogutredning viser at nattogene har et stort potensial – ikke minst på Nordlandsbanen. Samtidig må vi spørre oss om vi skal bruke de store pengene på sovevogner med plass til en eller to i hver kupé. Jeg har sett eksempler på tog som har noe nær førsteklasses flyseter, som kan legges flatt ned. Kanskje vi kan installere soveseter i togkropper som vi allerede har? På Sørlandsbanen skal sovekupeer tas i bruk på dagtid ved å gjøre dem om til attraktive tilbud til passasjerer som reiser i grupper. Det er også en mulig vei å gå og en løsning som er kommet opp gjennom konkurranseutsettingen

Tenker nytt. – Hva tror du kommer ut av de pågående togkonkurransene? – Vi ser at det nå kommer en masse innspill fra togselskapene om hvordan jernbanen kan bli bedre. Go-Ahead satser offensivt med flere avganger og utstrakt samarbeid med andre transportaktører og utfordrer Bane NOR i forhold til vedlikehold. Jeg har en klar forventning om at vi vil se tilsvarende resultater av flere konkurranser. – Det som så langt har vært mest omtalt, er den økonomiske innsparingen som konkurranse gir.  Her synes jeg det er hyggelig å registrere at NSB, nå Vy, var nær ved å vinne anbudet for Sørlandsbanen. Det viser at når du blir presset, må du tenke nytt og annerledes. Samtidig må vi erkjenne at mye av jernbanesystemet er gammelt. Manglende vedlikehold er det som slår meg når jeg reiser rundt. Noen steder trengs enkle tiltak for å få til betydelige resultater. I en slik situasjon må vi spørre oss om det for eksempel er riktig å bruke flere milliarder for å bygge om stasjoner i mellomstore byer på Østlandet.

Noen steder trengs enkle tiltak for å få til betydelige resultater. I en slik situasjon må vi spørre oss om det for eksempel er riktig å bruke flere milliarder for å bygge om stasjoner i mellomstore byer på Østlandet

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik

Enklere i byene. – Vil du snu pengebruken bort fra byutvikling og over på mer jernbane? – Ja, det er en diskusjon vi må ta. Jeg mener tiden er inne for å etterlyse enklere inngrep gjennom byene. Vi ser at vi kan få til to tog i timen uten å bygge om mye av Hamar, og vi må også spørre oss om det er riktig å bruke fire milliarder på ny stasjon i Fredrikstad. Tilsvarende gjelder for flere byer. Det som også slår meg, er at de gamle jernbanestasjonene er ganske så flotte landemerker for jernbanen. Er det riktig å rive dem, og er det det togpassasjerene virkelig etterspør? Jeg tror vi har mye mer å hente ved hovedsakelig å bygge dobbeltspor mellom byene. Med det får vi både opp kapasiteten og reduserer reisetida.

– Bedre styring. – Jernbanereformen – med alle nye aktører og Vy-navnet nå sist – er av mange blitt latterliggjort. Hvordan opplever du det? – Vi må kunne tåle kritikk, men det er trist når det tegnes vrengebilder som ansatte ikke kjenner seg igjen i. For jernbanen trenger nytenkning. Det er heller ikke sånn at den nye jernbanereformen er hogget i stein. Vi er forpliktet til å lete etter tilpasninger av reformen som kommer passasjerene til gode.

– Har Jernbanedirektoratet funnet sin plass i det nye jernbaneregimet? – Jeg vil påstå at vi i veldig stor grad har funnet den plassen som vi var tiltenkt, og jeg er fornøyd med at vi leverer godt på de oppdragene vi har fått.  Et annet spørsmål er om vår rolle er den optimale for å kunne styre en sektor som tilføres 25 milliarder kroner i året. En kollega av meg sa: «Kirsti, du er satt til å styre ei stor skute. Men har du et stort nok ror?»  Jeg tror han har et poeng. Vår jobb er å sørge for at jernbanepengene brukes mest mulig effektivt, til beste for kundene. Men hva gjør vi når mye blir dyrere? Den siste tida har vi nemlig fått melding om store kostnadsoverskridelser i flere prosjekter. Dette skal vi nå gå grundig inn i. Når ikke ting blir helt som vi trodde, må vi sammen ta tak og finne forbedringer. Da må vi både se på hvordan vi kan styre jernbanesektoren bedre og samtidig sørge for at vi samhandler enda bedre til beste for dem som reiser med toget, sier jernbanedirektør Kirsti Lovise Slotsvik.