Ny organisering

Samarbeider om behov og løsninger

Samferdselssektoren er helt avhengig av å ha riktig kompetanse til enhver tid. For et drøyt år siden ble Konnekt opprettet for å sikre et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og myndighetene.

Øystein Grue

Konnekt er ikke et eget selskap, men et kompetansesenter, forteller leder Abdul Basit Mohammad. I styret sitter representanter fra Jernbanedirektoratet og Statens Vegvesen. De to direktoratene besluttet tidlig på året i fjor å opprette Konnekt, og i høst signerte de styringsdokumentet, og dermed fikk kompetansesenteret offisielt mandat til det arbeidet de allerede hadde begynt å samle datagrunnlag til: å sørge for riktig og tilstrekkelig kompetanse i samferdselssektoren. – Næringslivet ønsket seg noe som fungerte for, og som dekker hele, samferdselssektoren. Det er en fin måte å inkludere alle som skal bidra. Også Jernbanedirektoratet og Statens Vegvesen opplevde behov for å samarbeide tettere, forteller Mohammad.

Målet er å finne løsninger som både aktørene og utdanningsinstitu­sjonene trenger og ser verdien av.

Abdul Basit Mohammad

Utvikling på gang. Fra etableringen i februar i fjor har senteret jobbet med å bli kjent med de aktuelle aktørene i næringslivet og utdanningsinstitusjonene. – Målet er å finne løsninger som både aktørene og utdanningsinstitusjonene trenger og ser verdien av. Ved NTNU og Oslo Met skjer det mye nå. NTNU utvikler nye strategiske satsinger og ved Oslo Met jobbes det med å utvikle nye samferdselsutdanninger for framtidens behov, sier Mohammad. Ifølge Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) ligger Norge dårlig an når det gjelder samarbeid mellom utdanningsstedene og arbeidslivet. Det er for få støttemekanismer, og utdanningsinstitusjonene kommer til å bli møtt med strengere politiske krav til relevans, så det er nok å ta tak i for Konnekt. Men hvordan jobbes det, og kan de klare å få gjennomslagskraft og reell betydning? – Vi kommer med innsikt, innspill og utfordrer litt, og kopler utdanningsaktørene opp mot arbeidslivet. Jeg opplever at det vi driver med er velkomment. Mange av aktørene innen utdanning har allerede god kontakt med arbeidslivet, men det er ofte tilfeldigheter som bestemmer. De trenger oss for å komme i kontakt med flere og få mer innsikt i behovene, og kanskje tenke nytt om hvilke kompetansetiltak de tilbyr sier lederen.

Må forstå begge parter. Han er helt klar over at for å få gjennomslagskraft må Konnekt muliggjøre løsninger som er verdifulle både for arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene: – Vi må vise at vi forstår begge parter, og tilby dem det de trenger. Vi ser på hele bredden av fag innen samferdsel. Det beste er om det er en sunn konkurranse blant utdanningsaktørene om å tilby høy og riktig kvalitet til sektoren. Og at fagmiljøene er sterke nok til å drive forskning også. Og alle aktørene ønsker å få de flinke og smarte hodene interessert i samferdsel – uansett hva de studerer. Digital kompetanse, logistikk og IT er eksempler på viktige fag framover. Foreløpig jobber vi bare med høyere utdanning, men det er meningen at vi skal jobbe med fagskolene også etter hvert, og det er ikke tvil om at fagarbeiderkompe-tansen er viktig. Så hvor kritisk er egentlig gapet mellom behovene og tilbudt kompetanse? – Det er litt avhengig av hvem du spør, og Konnekt skal jobbe for å danne et helhetlig bilde av gapene. Det er tydelige behov for ingeniører og fagarbeidere. Det vi også registrerer er at bærekrafts- og digitaliseringskompetanse blir viktig å få nok av framover – på en riktig måte. Og ikke minst blir tverrfaglighet viktigere. Mange dimensjoner må tas hensyn til lang tid i forveien av store prosjekter, som bare bli større og større. Alt er mer komplekst, og evne til tverrfaglig samarbeid er avgjørende. Kompetanse er ikke bare kunnskap, men også evner og ferdigheter, understreker Mohammad.

Kan bli et sentralt bindeledd. Bane NOR er selvsagt et av selskapene som spiller behov inn til Konnekt, og Andreas Høistad, leder for kompetanse og organisasjon i konsernstaben, mener Konnekt har potensiale til å bli et sentralt bindeledd mellom en samlet sektor og utdanningsinstitusjonene. – Ved å samle sektorens behov får vi et mer helhetlig bilde av hva som trengs av framtidig kompetanse, og vi vil ha mer gjennomslagskraft og bedre forutsetninger for å lykkes sammen. Bane NOR har støttet initiativet helt fra starten, ved å delta i workshops, digitale møter, og hadde et medlem i interimsstyret før oppstart. Høistad er fullt klar over at det er utfordringer i arbeidet med å sikre den framtidige kompetansen i sektoren: – Vi må erkjenne at det er en kamp om talentene. Jeg tror derfor at sektoren trenger å bli flinkere til å snakke om og synliggjøre alle de spennende karrieremulighetene som ligger i jernbanen, både for fagarbeidere, ingeniører og administrasjon. Så er det slik at jernbanen gjennomgår en omfattende digitaliseringsreise, kanskje best illustrert gjennom implementeringen av ERTMS. Dette vil være med på å endre og fornye behovet for kompetanse framover, og her tror jeg Konnekt kan være en arena for tverrfaglige diskusjoner.

Vi må erkjenne at det er en kamp om talentene. Jeg tror derfor at sektoren trenger å bli flinkere til å snakke om og synliggjøre alle de spennende karrieremulighetene som ligger i jernbanen.

Andreas Høistad

Lang vei fram. Førsteamanuensis Albert Lau ved NTNU mener samferdselssektoren har et godt stykke å gå før koordineringen mellom høyere utdanning og arbeidslivet fungerer godt – Jeg synes at det per i dag er veldig lite koordinering mellom høyere utdanning og arbeidsliv innen samferdsel. Jeg føler at vi, eller i det minste feltet mitt jernbane, produserer kompetanse, ikke basert på markedsbehov, men på «hva vi kan». Han mener det kan være farlig fordi det «de kan» ikke alltid er det mest samfunnsnyttige. Konsekvensen er at stadig færre er interessert i samferdsel fordi mange rett og slett ikke ser at det er nye muligheter og behov i markedet. – Jeg tror at Konnekt kan hjelpe til å løse dette problemet i framtiden ved å megle mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Det er en ekstremt viktig oppgave som vi aldri har tid til å gjøre. Konnekt kan tipse oss om hva slags kompetanse vi bør gi studentene våre og hva som er nye muligheter i markedet, slik at vi kan bidra ved å endre læreplanen vår. På den måten kan vi alltid fylle markedets etterspørsel og skape kompetanse til å utvikle sektoren, mener Lau. Han håper at mange vil samarbeide med Konnekt slik at jobben med å kartlegge nye muligheter kan gjøres mer fullstendig.