Jernbanedirektoratet Nyheter Anbefaler ikke utbygging av Nord-Norgebane

Anbefaler ikke utbygging av Nord-Norgebane

Jernbanedirektoratet har gjennomført en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Utredningen viser at en fullt utbygget Nord-Norgebane er anslått å koste 280 milliarder kroner, har svært lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet og har negative innvirkninger på klima og natur. Direktoratet anbefaler i stedet å arbeide videre med å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen for å styrke transporttilbudet til og fra Nord-Norge.

Jernbanedirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere alternative løsninger for en Nord-Norgebane. Mandatet for utredningen er å identifisere beste jernbaneløsning for strekningen Fauske–Narvik–Tromsø, med trasé til Harstad, samt å se på tiltak på tilstøtende banestrekninger.

KVUen for Nord-Norgebanen er gjort i sammenheng med en større konseptvalgutredning for det samlede transportsystemet i Nord-Norge, som er gjennomført av Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbanedirektoratet. Begge utredningene ble overlevert til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i Narvik den 27. september.

Rapport og delrapporter

Hovedrapport og delrapporter finner du samlet på utredningssiden for KVU Nord-Norgebanen:

Artic Rail Ekspress på OfotbanenFoto: Njål Svingheim
Jernbanedirektoratet anbefaler i stedet at både Nordlandsbanen og Ofotbanen utvikles og moderniseres for å styrke transporttilbudet til og fra Nord-Norge.

Anbefaler å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen

Konseptvalgutredningen anslår at en full utbygging av en Nord-Norgebane vil koste om lag 280 milliarder kroner og ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Vi har vurdert konsekvenser for blant annet klima og miljø, samenes rettigheter, sikkerhet og beredskap, sier jernbanedirektør Knut Sletta. – Analyser viser at en utbygging av en Nord-Norgebane vil være en stor klimabelastning for samfunnet. Nytteverdien av en Nord-Norgebane er betraktelig lavere enn kostnadene ved å bygge banen, forteller han.

Jernbanedirektoratet anbefaler derfor i stedet at både Nordlandsbanen og Ofotbanen utvikles og moderniseres for å styrke transporttilbudet til og fra Nord-Norge.

– En KVU er et faglig råd i en tidlig fase, basert på både samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger og vurderinger av andre konsekvenser. I dette perspektivet mener vi at samfunnet vil få mest igjen for å jobbe videre med et betydelig løft for eksisterende banestrekninger i nord, og se dette i sammenheng med andre transportformer for å sikre et godt transportsystem i hele Nord-Norge, sier jernbanedirektøren.

Negative virkninger for klima, miljø og natur

En utbygging av en Nord-Norgebane vil ha store negative virkninger for natur og miljø. Den vil gå gjennom sårbare naturområder som til dels er uten inngrep fra før, og den vil ha store negative konsekvenser for reindriften selv med avbøtende tiltak.

– Selv om jernbanetrafikk i seg selv er klima- og miljøvennlig, viser beregningene at utslippene i anleggsfasen vil bli så store at de aldri vil kunne tjenes inn i analysefasen på 75 år. Vi vurderer derfor at det beste alternativet for klimaet er å forbedre dagens jernbanestrekninger i Nord-Norge, da dette raskt vil gi reduserte utslipp og en klimagevinst, sier Sletta.

Modernisering gir størst nytte for samfunnet

Kostnadene for en modernisering av eksisterende baner er beregnet til 14,7 milliarder kroner. Moderniseringen kan skje ved å bygge flere kryssingsspor for økt kapasitet, utvide godsterminalene og innføre nullutslippsløsning på Nordlandsbanen, slik det er anbefalt i utredningen KVU Green.

– Selv om en modernisering av dagens baner heller ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, bidrar det til en god måloppnåelse med et bedre forhold mellom kostnader og nytte, det gir økt kapasitet på jernbane, et mer forutsigbart transportsystem til og fra Nord-Norge, reduserte klimagassutslipp og økt samfunnssikkerhet. Alternativet har heller ingen negative innvirkninger på andre områder, sier Sletta.

Fire muligheter

Utredningen av Nord-Norgebanen har også vurdert mulig trinnvis utbygging, og har derfor i tillegg til full utbygging sett på effekter og kostnader ved å bygge jernbane mellom Fauske og Tromsø uten en avgreining til Harstad, å bygge jernbane kun mellom Narvik og Tromsø, og å videreutvikle dagens jernbaner i Nord-Norge, som er Nordlandsbanen og Ofotbanen. 

Jernbanedirektoratet har sammen med Bane NOR undersøkt ulike alternativer for trasevalg, og søkt etter traseer som gir mest mulig nytte for person- og godstrafikk.

– I et krevende landskap har vi søkt etter en kostnadseffektiv jernbane og lagt til grunn at konstruksjonene må være mulig å bygge. Videre har vi unngått områder for reindrift, naturvernområder, rasfarlige områder og slik kommet frem til en god og robust jernbanelinje som grunnlag for analyse og kostnadsestimering, forteller jernbanedirektøren.

Positivt for samfunnssikkerhet og regioner

Bygging av Nord-Norgebanen vil ha stor positiv effekt for samfunnssikkerhet og beredskap. Det vil gi bedre forsyningssikkerhet, større forutsigbarhet i transportsystemet og gi flere måter å frakte utstyr og materiell på i en krise-situasjon.

Når det gjelder samfunnssikkerhet, vil en full utbygging gi størst effekt. Men også alternativet med å bedre kapasitet og standard på eksisterende baner kommer positivt ut. En ny bane vil også gi positiv effekt i form av større bo- og arbeidsregioner, særlig gjelder dette for regionene rundt Narvik, Harstad, Indre Troms og Tromsø.

Utredningen er lagt ut på høring med høringsfrist 15. januar 2024.

Overlevering av Nord-Norge-utredninger
Begge utredningene ble overlevert til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i Narvik.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.