Jernbanedirektoratet Utredninger Nasjonalt reisekort
Illustrasjonsbilde av togpassasjerer

Nasjonalt reisekort

Jernbanedirektoratet har vurdert virkninger, kostnader og gjennomførbarhet av å innføre et nasjonalt reisekort for kollektivtransport, med mulig oppstart i 2027.

Foto: Jernbanedirektoratet

Fakta om utredningen

  • Stortinget ba regjeringen utrede muligheten for å innføre et nasjonalt reisekort for kollektivtransport, med mulig oppstart i 2027 (Prop. 1 S og Innst. 13 S 2025–2026).
  • Jernbanedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2026 i oppdrag å vurdere virkninger, kostnader og gjennomførbarhet av et slikt tiltak.
  • Vi har gjort vurderingen i samarbeid med Statens vegvesen, fylkeskommunene og Entur. Togoperatørene har også blitt informert underveis i prosessen.
  • Som en del av bakteppet ble det i 2026 også innført en midlertidig statlig tilskuddsordning på 620 millioner kroner til å redusere prisen på 30-dagers periodebilletter, samt en milliard kroner til å styrke kollektivtilbudet.
  • Utredningen ble levert Samferdselsdepartementet 4. mai 2026.
  • Vi sender utredningen på en innspillsrunde til fylkeskommunene og togoperatørene. Fristen for å gi innspill er 15. august.

Hva vil vi oppnå?

Utredningen tar utgangspunkt i et overordnet transportpolitisk mål om å bidra til overgang fra privatbil til mer bærekraftige transportformer, særlig kollektivtransport, sykkel og gange. Bakgrunnen er økende transportvolum, press på nullvekstmålet i flere byområder og en økonomisk krevende situasjon i kollektivsektoren, der kostnadsveksten har vært sterkere enn utviklingen i billettinntektene.

Samfunnsmålet for utredningen er formulert slik:

Gjennom effektive virkemidler skal tiltaket bidra til et sømløst og attraktivt kollektivtilbud som fører til at en større andel reisende velger kollektivtransport framfor bil. Det samlede transportvolumet skal ikke øke, samtidig som sykkel og gange ikke skal reduseres.

Utredningen har hatt et særlig fokus på pris- og billettvirkemidler, og på om en nasjonal periodebillett kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå disse målene innenfor dagens rammebetingelser for styring, finansiering og organisering av kollektivtransporten.

Hvilke tiltak har vi vurdert?

Utredningen har vurdert flere alternative tiltak, med hovedvekt på økonomiske virkemidler rettet mot billett- og prisstruktur. Følgende tiltak er analysert nærmere:

  • Nasjonal periodebillett med lav pris (499 kroner), gyldig på all offentlig kjøpt kollektivtransport
  • Nasjonal periodebillett med høyere pris (999 kroner)
  • Nasjonal periodebillett med lav pris (499 kroner), men uten fjerntog
  • Økt statlig subsidiering av eksisterende periodebilletter i fylkeskommunal kollektivtransport

I tillegg har vi vurdert, men ikke analysert videre, tiltak som rabattkort, rushtidsdifferensierte priser, økt kollektivtilbud og økte bompenger. Disse tiltakene er lagt til side hovedsakelig av hensyn til tids- og ressursrammene for oppdraget, samt utfordringer knyttet til å operasjonalisere og sammenligne effektene innenfor denne utredningen.

Hvilke tiltak anbefaler vi?

Utredningen viser at ingen av de vurderte tiltakene gir høy måloppnåelse på alle effektmål. Nasjonale periodebilletter gir høy brukernytte og sømløshet, men har samlet sett svak måloppnåelse på de mest sentrale transportpolitiske målene, særlig overgang fra bil og begrensning av samlet transportvolum. Tiltakene innebærer i tillegg høye samfunnsøkonomiske kostnader, økt økonomisk risiko og betydelig kompleksitet i gjennomføring.

På denne bakgrunn anbefaler vi referansealternativet, der dagens ansvarsdeling, takstmyndighet og billettstrukturer videreføres. Referansealternativet ivaretar samlet sett best målene om kontrollert transportutvikling, økonomisk bærekraft og håndterbar risiko.

Som et sekundært alternativ vurderer vi å videreføre og bruke målrettet statlig subsidiering av eksisterende periodebilletter som et virkemiddel, dersom staten ønsker å benytte pris som et av flere virkemidler for å styrke kollektivtransportens attraktivitet innenfor dagens rammebetingelser. En forutsetning for dette er at ordningen utformes som en langsiktig løsning som gir forutsigbarhet for fylkeskommunenes planlegging og drift.

Last ned utredningen og vedlegg