– Dette arbeidet skal videreføres hvert år og banen blir stadig bedre, sier prosjektleder Ole Kristian Andersen i Bane NOR.

Vi treffer Andersen på Finneidfjord. Der er rasulykken for halvannet år siden et alvorlig og trist bakteppe for arbeidet.

– Den tragiske ulykken, der dagtoget kjørte inn i et stort steinsprang og lokføreren mistet livet, er med oss hele tiden, sier Andersen. – Det understreker både alvoret og viktigheten av jobben vi gjør. Nå er det arbeidet kontinuerlig her ved Finneidfjord med å sikre banen helt siden ulykken skjedde. Jobben er på det nærmeste ferdig, men vi har en lang liste med tiltak vi fortsetter med på Nordlandsbanen. Hvert år setter vi gang på tre–fire nye steder langs banen, forteller han.

Njål Svingheim

Stort omfang

Det er Mesta og Norsk Bergsikring som har hatt hovedentreprisene på strekningen forbi Finneidfjord. Det er mye arbeid som er utført. Odd Johan Sandvik fra Norsk Bergsikring og Lars Eivind Hustveit fra BMO som er underleverandør, er i ferd med å gjennomføre avsluttende arbeider i sideterrenget langs banen med sin skinnegående arbeidsmaskin. Med den kan de gjennomføre både graving, boring og pigging.

– Det har vært både krevende og fint å jobbe med dette prosjektet, forteller de to. – Når vi vet at strekningen her var kartlagt fra før og det var gjennomført en del bolting og sikring av fjell fra tidligere, ble omfanget av denne jobben overraskende stort, sier Andersen. Fjellet langs banen her har vist seg å være veldig lagvis oppdelt, slik at det har vært mulig for vann og tele å sprekke opp store steinblokker.

Njål Svingheim

Bolting og rasvarsling

Nå er det boret og satt inn hele 2000 meter med bolter for å sikre fjellet så godt det lar seg gjøre.

– Vi har boret inn så dypt at vi er sikre på at forankringen sitter i solid fjell, forklarer Sandvik. I tillegg er skråningen over banen sikret med matter, sprøytebetong og såkalte sognemurer.

Forbi Finneidfjord er det også bygget rasvarslingsanlegg. I fjellsiden over Nordlandsbanen er det festet et enkelt gjerde med ledninger som vil kuttes dersom de treffes av steinsprang. Dette er koblet sammen med et signalanlegg som vil gi varselsignal for togtrafikken om det skulle komme et ras.

– Vi har dermed sikret så godt som vi mener det lar seg gjøre forbi her nå. Sikring av sideterrenget på stedet med bolting, nett og støttemurer anslås til en kostnad på 50–60 millioner kroner, mens hele tiltaket nok vil koste et tresifret millionbeløp, forteller Andersen.

Njål Svingheim

Systematisk tilnærming

Nordlandsbanen er kartlagt med tanke på ras og utglidninger i flere omganger. I år skal det gjennomføres en ny detaljkartlegging av strekningen fra Rognan til Bodø.

– Kartleggingene danner grunnlag for hvor vi skal gjennomføre sikringstiltak, og ikke minst i hvilken rekkefølge tiltakene skal prioriteres. Dette handler om å prioritere for å redusere risiko. På den måten blir banen stadig bedre og risikoen lavere. Vi har nå en liste med 22 slike tiltak vi ønsker å gjennomføre, så det er nok å bruke penger på. Vi har med andre ord både tiltak og folk som er klare om det kommer mer penger, smiler prosjektlederen.

Njål Svingheim

Langsiktig

Nordlandsbanen går gjennom alt fra innlandsklima på Innherred og i Namdalen, til kystklima langs fjordene og høyfjellsklima over Saltfjellet. Baneanlegget må være i stand til å håndtere store nedbørsmengder på kort tid, noe som setter veldige krav til sideterreng, drenering og underbygning. Store deler av banen ble bygget i en tid da man brukte løsmasser i fyllingene, og det er gjennom flere tiår gjennomført et stort arbeid med å forsterke disse. Også utskifting av banens tusenvis av stikkrenner med større dimensjoner, og å renske fjellsider og grøfter er viktige tiltak som har pågått i flere år.

Bygge tillit

– Vi blir nok aldri ferdig med dette, men det er veldig motiverende å se at vi får en stadig bedre og mer robust bane, sier Andersen.

Dette handler også om å bygge opp igjen både tillit og omdømme på en banestrekning som har blitt rammet av både ras og materiellmangel de siste årene. Nordlandsbanen er svært viktig for både persontrafikk, næringsliv og beredskap. Nå gleder han seg til trafikken kommer i gang igjen for fullt etter raset ved Nesvatnet i Levanger.

Njål Svingheim

Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og Jernbanedirektoratet kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.