For en med mye jernbanehistorie i blodet var det stor stas å overvære den offisielle åpningen av den arktiske testarenaen. Når «hele verden» kommer til Narvik for å se og høre om utviklingen som foregår, er det ikke bare Jernbanemagasinets utsendte som får litt høyere puls. Narvikingen Thor Brækkan, regiondirektør i Bane NOR med ansvaret for Ofotbanen og Nordlandsbanen ned til Steinkjer, er tredje generasjon jernbanemann. Når Ofotbanen setter spor også utenfor Norge og naboen Sverige, er det stort:

– Jeg er kjempestolt av det som skjer her nå. Narvik er tuftet på jernbanedrift, og folk her er svært interessert. Det kommer veldig tydelig fram under Vinterfestuka i mars hvert år. Da blir rallarkulturen hedret på mange vis, med både faglige og kulturelle arrangementer.

Foto: Kristian Bjørnevåg Helgeland

Internasjonal stemning

På togturen mellom Narvik og Abisko denne offisielle åpningsdagen, var toget fullt av jernbanefagfolk fra en rekke land. 200 personer fra 60 ulike virksomheter skapte en helt spesiell stemning om bord. Naturen utenfor togvinduene understreket poenget: Her er det ikke bare vakkert, det er viktig og riktig å teste akkurat her.

– Se der borte, brua fra Kampen om Narvik!

Ganske riktig. Fra stoppet ved Søsterbekk stasjon fikk vi ikke bare se den nye brua som overvåkes med avansert teknologi, men langt der borte kunne vi også se den som ikke lenger er i bruk, men som vi husker fra den dramatiske krigsfilmen som kom i 2022.

Foto: Anne Wennberg

Utvikling og innovasjon

I dag er det teknologien som setter historiske spor, og mange har bidratt til utviklingen for å få fart på innovasjonsarbeidet.

– Europe’s Rail er tidenes største innovasjonsprogram på jernbanen, med 450 europeiske aktører som jobber med ulike sider av utviklingen, forteller Preben Sæthre. Han jobber som programleder for Europe’s Rail i Jernbanedirektoratet, som var med på å opprette den internasjonale satsingen.

– Vi driver ikke med forskning, men utvikling, som skal resultere i løsninger. Innovasjoner er jo noe som faktisk tas i bruk. På Ofotbanen får vi testet det vi utvikler, får det ut på skinnene, kommenterer han.

Det er et behov for dedikerte testarenaer med ekte operasjonelle forhold. Mange tester blir utført i laboratorier eller på lukkede testbaner.

– Men hva er vel mer realistisk enn en bane som denne? Poenget er at det er vanskelig å finne en like tøff trasé. Vi kunne ikke vært mer fornøyd. Dette er en «game changer». Vi har vist at vi klarer å skape felles mål i sektoren, og samarbeidet står til terningkast 6!, mener Sæthre.

For trygghet og stabilitet

Så hva er det de faktisk tester? Vi lar fungerende jernbanedirektør Marit Rønning svare:

– Arctic Test Arena betyr mye for utviklingen av jernbanen, det at vi får testet for å oppnå større driftsstabilitet. Sensorteknologien er viktig for vedlikeholdet. Driften kan bli mer økonomisk, sikrere og mer stabil, sier hun og fortsetter:

– Utviklingen som skjer her, er også veldig viktig for klimatilpasningen vi må gjøre. Jernbanen, som annen infrastruktur, er klimautsatt. Det er helt unikt med en sånn testarena. Alt som testes her får virkelig kjørt seg: tunge tog, i tøft klima og utfordrende kurver. Jeg liker slagordet til Arctic Test Arena: «If it works here, it works anywhere». Det er virkelig sant.

Foto: Anne Wennberg

Kontinuerlig forbedring

Thor Brækkan mener det er veldig bra at det som skjer på Ofotbanen nå vekker stor interesse:

– Vi kjører i bratte stigninger og krappe kurver, det er stor slitasje på grunn av klimaforholdene, og derfor er testarenaen her. LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag) har alltid vært en pådriver for teknologisk utvikling. Selskapet er den største jernmalmprodusenten i Europa, og trenger effektiv drift. I 1923 ble banen elektrisk, som den andre normalsporede i Norge, og i 1963 var banen først ute med fjernstyring her i landet.

Det er viktig å kunne overvåke og få bedre kontroll på infrastrukturen og det rullende materiellet. Det gjør at Bane NOR, og Trafikverket på svensk side, kan oppdage noe som kan utvikle seg til alvorlige skader og feil i tide, og derfor utføre prediktivt vedlikehold.

– Vi har jobbet mye med ulike forbedringer over mange år. Blant annet har vi økt levetiden på skinner og redusert antall skinnebrudd kraftig fordi leverandørene våre har utviklet bedre skinner og sveisemetoder. Sammen med Trafikverket og leverandører har vi også utviklet et program for sliping som er tilpasset den tunge trafikken og alle de skarpe kurvene på banen. Ny teknologi gjør dessuten at vi i større grad kan overvåke og undersøke uten å måtte sende folk ut i sporet. På Søsterbekk kan vi holde kontroll med hvor stor vekt brua tåler. Vi kan også oppdage og forebygge ras, og det er viktig, spesielt etter den tragiske dødsulykken på Nordlandsbanen i fjor, forteller Brækkan.

Utfordrende balanse

Prosjektlederen setter pris på rosen, og forklarer hva som driver henne og resten av laget som jobber med testarenaen i direktoratet:

– Samarbeid er selve motoren. Norge og Sverige får til mer sammen enn hver for seg. Vi i arbeidsgruppen lærer enormt mye av hverandre: hvordan ting gjøres i Sverige, hvordan vi jobber i Norge – og hvordan vi kan kombinere det beste fra begge sider. Arbeidet er ekstra inspirerende fordi vi bygger et helt unikt europeisk testmiljø, sier Bjerknes, og legger til:

– Det er en utfordring å balansere store ambisjoner med realistiske steg i riktig retning, men utrolig gøy å jobbe med så motiverte og faglig sterke personer. Det er flott å oppleve at ideer blir til konkrete testaktiviteter, og ikke minst stå på Narvik stasjon og åpne Arctic Test Arena sammen med partnerne.

Bygger kompetanse

En annen entusiast er Leif-Gunnar Hanssen ved UiT Narvik. Han er prosjektleder ved Bygg- og anleggssenteret ved fakultetet for ingeniørfag og teknologi, og koordinerer arbeidet inn mot testarenaen:

– Det har vært en fantastisk boost! Vi har jobbet en stund med å skape en testarena, men for virkelig å få det til har Jernbanedirektoratet vært veldig viktig, ikke minst for å få styrket samarbeidet med Europe’s Rail og aktørene i Sverige. Dette er bra både for forskningen og studentrekrutteringen vår.

UiT har samarbeidet med Luleå tekniska universitet, andre universiteter på Nordkalotten og Bane NOR på Ofotbanen i en årrekke. Mange bachelor- og masteroppgaver knyttet til jernbane er skrevet i Narvik. Samarbeidet med Konnekt, det nasjonale kompetansesenteret for samferdsel, er styrket for å sikre kompetansen innen jernbane i årene som kommer.

Den smellvakre togturen på åpningsdagen for Arctic Test Arena gjorde inntrykk på mange, men når vinteren gjør sitt inntog med snø og is, blir det atskillig barskere. Å ha testarenaen rett utenfor universitetsdøra er neppe en ulempe for studentene, som skal jobbe for sikker jernbanedrift året rundt i årene som kommer.

Les mer