Anders Venbakken

Er det ikke bare å stoppe?

Hvorfor stopper ikke toget oftere her hos oss? Er det bare byene som er viktige? Det kommer mange spørsmål til Jernbanedirektoratet som det er vanskelig å svare på. Ikke fordi svarene er krevende å finne, men fordi de kan være vanskelige for de reisende å forstå.

Foto: Anne Wennberg

Og det forstår vi godt. Jernbanen er full av avhengigheter, og i Norge har vi for det meste strekninger med bare ett spor. Det er mye som skal gå opp på et jernbanenett som er fullt der trafikken er størst. At flere og flere vil bruke toget er helt topp, men det krever sitt å få en best mulig flyt. Mye gammel infrastruktur og et stort vedlikeholdsetterslep, gir store utfordringer, men her skal vi konsentrere oss om hvordan Jernbanedirektoratet jobber kontinuerlig, sammen med andre i sektoren, for å få kabalen til å gå opp.

Må prioritere

Vi har tatt en prat med seksjonssjef for persontrafikk i Jernbanedirektoratet, Anders Venbakken.

– Vi må gjøre prioriteringer uti fra hvor mange som reiser fra den enkelte stasjonen, og vi kan ikke gjør alle til lags. Vi må prioritere et bredt tilbud til flest mulig. Våre vurderinger er basert på trafikktall. Men det kan endres når forutsetningene ender seg. Eidsvoll verk ble åpnet i 1998 med ett stopp i timen, og har i dag to, forteller han.

 Det kan også gå andre veien, når færre trenger toget et bestemt sted.

– På enkeltsporede strekninger må vi prioritere hardere, for der er kapasiteten og fleksibiliteten mindre. Tog som stopper «spiser» kapasitet, forklarer Venbakken.

Men hvordan kan det ha seg at det er bedre å stoppe færre steder; er ikke toget til for passasjerene?

– Jernbanen er godt egnet til å frakte mange over lengre avstander.  Det kan være hensiktsmessig å mate med buss til togstasjoner, for busser kan lettere stoppe overalt der folk bor. Hyppige stopp tar kapasitet, spesielt der det bare er enkeltspor, som er hovedregelen i Norge. Det er dessuten mye mer kostbart å vedlikeholde togstasjoner enn busstopp, sier Venbakken.

Les også: Hvorfor gir noen få færre stopp mer punktlige tog? (banenor.no)

Ruteplan og ruteleie

Hvem er det som bestemmer da?

– I utgangspunktet stiller vi krav til togselskapene om stopp på stasjoner, men det er i den årlige kapasitetsfordelingen det er grunnlag for at togselskapene kan få fritak, og ikke bot, for ikke å stoppe, sier seksjonssjefen, og utdyper:

 – Togoperatørene kan også få fritak fra oss i forkant, for eksempel om man ser at buss er bedre. Folk skal ha et tilbud. Jernbanedirektoratet tenker ikke bare på jernbanen, vi har et sektorsamarbeid, og fylkene kan komme med innspill som påvirker beslutningene.

Bane NOR står for kapasitetsfordelingen, og deler ut ruteleie hvert år. Da må de prioritere for å oppnå en best mulig driftsstabilitet.

Ruteplan og ruteleie er altså to forskjellige ting. Ruteplanen settes i verk andre søndag i desember hvert år. I februar 2026 publiserte Jernbanedirektoratet ny grunnrutemodell for Østlandet (R28), som trer i kraft fra desember 2027.

– Det er en europeisk fastsatt dato for de store ruteendringene. Ruteplanen består av mange tusen ruteleier, en for hvert tog, og den kapasiteten blir fordelt av Bane NOR etter dialog med togselskapene.

Stor trafikkvekst

Men hvorfor er det så trangt på jernbanen; det var da ikke sånn før?

– Trafikkveksten har vært stor i mange år, både for person- og godstrafikken. Persontrafikken på jernbanen var 84 millioner reiser i 2025. Trafikken har økt med flere prosent årlig i mange år. Klimaendringene og kravet om lavere utslipp, fører gods over fra vei til jernbane. Det er en villet politikk, og det er ventet en vekst. Godstrafikken tar også av den totale kapasiteten, forklarer Anders Venbakken.

Han forstår at det er vanskelig å skjønne hvor små marginene er når man planlegger togtrafikken, og hvor komplekst der er.

– Et ekstra stopp på en liten stasjon på en lang strekning vil påvirke hele strekningen når marginene er så små. Det er fullt på sporet, og vi må gjøre noen tiltak for å øke punktligheten, kombinert med investeringer i infrastrukturen og nye tog, kommenterer han, og peker på R28.

Toglinjer og linjenummer

For å gjøre det enklere for togpassasjerene å orientere seg om de ulike togkategoriene, ble det i 2022 innført linjekart med med en bokstav og et rutenummer for hver rutestrekning togene kjører. Undersøkelser blant togbrukerne viser at dette systemet fungerer godt og har gjort det mer oversiktlig.

Hva betyr bokstavene på linjene?

Bokstavkodene på de enkelte linjene sier noe om hvor ofte toget stopper underveis.

  • L betyr lokaltog. Dette er tog som kjører korte strekninger med mange stopp. Togmateriellet har høy transportkapasitet. Eksempel:
    • Lillestrøm–Oslo S–Akser–Spikkestad på Hovedbanen og gamle Drammenbanen (L1)
    • Oslo S–Ski på gamle Østfoldbanen (L2)
    • Stavanger–Egersund på Jærbanen (L5)
  • R betyr regiontog. Dette er tog som dekker transport innenfor en region. Eksempel:
    • Oslo S–Moss via Follobanen (R21)
    • Eidsvoll–Gardermoen–Oslo S–Kongsberg (R12)
    • Kongsvinger–Oslo S–Asker (R14)
    • Drammen–Oslo S–Dal (R13)
    • Bergen–Voss (R40)
  • RE betyr regionekspresstog. Dette er raskere tog innenfor en region med flere regiontoglinjer. De har færre stopp enn regiontogene og derfor raskere kjøretid. Eksempel:
    • Oslo S–Halden RE20)
    • Lillehammer–Oslo S–Drammen (RE10)
    • Skien–Oslo S–Eidsvoll (RE11)
  • F betyr fjerntog. Dette er tog på de lange strekningene mellom landsdelene. Eksempel:
    • Oslo S–Bergen (F4)
    • Oslo S–Trondheim (F6)
    • Trondheim–Bodø (F7)
  • FLY betyr flytoget som er en egen kategori til og fra Oslo Lufthavn, Gardermoen.

Oversikt over alle toglinjer (banenor.no)