Geiner kommer selv fra Forsvaret og merker nå øket interesse rundt jernbane og beredskap både fra sine tidligere kolleger i Forsvaret og fra jernbanesektoren i hele Europa.

Foto: Kristian Helgeland

Avdelingen som Jan Frederik Geiner leder i Jernbanedirektoratet har blant annet ansvaret for at jernbanens ulike aktører drar i samme retning også når det kommer til kapasitet og beredskap. Nylig ga Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet et oppdrag om å etablere et samarbeidsforum der alle transportetatene og Forsvaret sammen tar for seg kapasitet, muligheter og mangler i transportsystemet. – Dette skal gi en god oversikt over hvor vi bør rette innsatsen først også ut fra Forsvaret sine behov, sier Geiner. Den første rapporten fra dette arbeidet blir klar allerede i juni. Det legges opp til både en offentlig og en gradert versjon. Anbefalingene skal oppdateres årlig.

Foto: Jonny Karlsen / Forsvaret

Jernbanen og totalforsvaret

Jernbanen har alltid vært en sentral del av totalforsvaret.
– Jernbanens evne til å frakte store mengder materiell og mange mennesker over lengre avstander på en rask måte, gjør den til en sentral del av et lands beredskap for både sivil og militær sektor, sier Geiner. Forsvaret har litt ulike transportbehov ut fra hvilken sikkerhetspolitisk situasjon vi befinner oss i. I en normal situasjon benyttes jernbanen særlig til å frakte tungt materiell til og fra øvelser. I en mer spent situasjon så vil disse behovene kunne øke. Det er derfor viktig at vi har både øvelse, materiell og planer som gjør det mulig å øke innsatsen, forklarer Geiner.

I de senere årene har jernbane og jernbanetransport igjen fått mye større oppmerksomhet i militær planlegging. Bakgrunnen er selvfølgelig en mer spent situasjon i Europa. Krigen i Ukraina har vist oss enda en gang hvor avgjørende logistikk og etterforsyning er i konflikter. – Jernbanens evne til å frakte tungt materiell og mye utstyr raskt over store avstander på landjorden er det rett og slett ingen annen transportform som kan matche, sier Jan Frederik Geiner.

Foto: Njål Svingheim

Norden som ett jernbaneområde

Det gjøres nå en jobb i flere etater og på flere nivåer for å sikre at de planene vi har for bruk av transportsystemet i tilfelle av krise eller krig er oppdaterte og gode. – Finland og Sverige har kommet med i NATO, noe som virkelig gjør det mulig å utnytte våre felles transportsystemer på en helt ny måte, sier Geiner. Nå kan vi tenke på jernbanen i Norge og Sverige som ett jernbaneområde. Det gir oss langt mer fleksibilitet i planleggingen. Også Finlands jernbanenett inngår i dette, selv om sporvidden der ikke er den samme. Finland er også i gang med å se på planer for omlegging av deler av sin jernbane til normalspor, nettopp for å gjøre det enklere med samtrafikk over grensene.

Arbeidet koordineres på militær side gjennom NORDEFCO-samarbeidet, og på sivil side gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation. NATOs forsterkningsplaner er den viktigste premissleverandøren for samarbeidet, men det tas også hensyn til sivilt beredskapsplanverk som gjennomgås og forbedres i alle de nordiske landene om dagen.  

Foto: Jonny Karlsen / Forsvaret

Økt fleksibilitet

Det norske jernbanenettet er preget av få muligheter for å finne alternative strekninger dersom det oppstår brudd på linjene. – Dette har vi tydelig sett i samband med bruddene etter flom og ras, men sammen med det svenske nettet får vi naturlig nok en langt større fleksibilitet og redundans, sier avdelingsdirektøren. De fire grensekryssende banene våre blir derfor enda viktigere nå enn før. Østfoldbanen og Kongsvingerbanen gir oss forbindelse til de mest sentrale delene av Sverige, mens Meråkerbanen og Ofotbanen blir stadig viktigere for Forsvarets behov og planer lenger nord.

Foto: Kristian Berg / Forsvaret

Bekymring skaper trygghet

– Vi skal være bekymret, men ikke redde, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig. Han pekte da på at det å være bekymret setter fart i planlegging og arbeid med styrking av forsvar og beredskap slik at vi er godt forberedt dersom noe skulle skje. – En slik grunnleggende styrking av vår felles samfunnssikkerhet og beredskap er viktig nettopp for at vi ikke skal trenge å være redde, sier Geiner. Slik er det også i vår sektor. Vi trenger  øvelse og  å utvikle gode planer for å skape trygghet.

Derfor ser vi nå på alt fra selve infrastrukturen, på havner og sidespor, på vogner, lokomotiver og personellressurser.

– Mange hevder at jernbanen er sårbar?

– Det stemmer jo på mange måter det, men vi må tenke at god beredskap handler om å ha robuste planer som tåler avvikssituasjoner. Vi må ha planer for å håndtere ulike scenarioer og for å sikre særlig sårbare deler av jernbanenettet. Dersom en krise eller konflikt skulle oppstå, vil det fortsatt være viktige samfunnsfunksjoner som jernbanen skal bidra til, samtidig som andre regler slår inn for å støtte og sikre Forsvaret sine behov. Også slikt må vi ha planer for, og da er fleksibilitet og redundans helt sentralt. Forsvaret arbeider nå sammen med transportetatene for å kartlegge mulige mengder og volum som kan sendes over de ulike strekningene, både på veg og bane. Aller viktigst er selvsagt å vise omverdenen at vi er så godt forberedt at en konflikt ikke bryter ut, forklarer Geiner.

Foto: Njål Svingheim

Kapasitet

For frakt av tungt materiell er jernbanen altså helt sentral. – På avstander over 200 kilometer er det ingen annen transportform som er så effektiv som jernbanetransport, slår Geiner fast. Dette gjelder både for kapasitet og vekt. Jernbanen kan for eksempel ta med tunge stridsvogner fra Norge til Sverige på kort tid. Nå har vi også fått på plass en ny forskrift som igjen gjør det mulig å sende militært personell i samme tog som vi frakter militært utstyr. Det er med å styrke både kapasitet, fleksibilitet og effektivitet.

Foto: Njål Svingheim

Vedlikehold er også beredskap

Jernbanedirektoratet har ansvar for å koordinere alle de ulike tiltakene som er satt i gang for å gjøre jernbanens drift mer stabil. Bakgrunnen er økende antall forsinkelser og avvik i driften, blant annet på grunn av økende trafikk og økt slitasje, men også flere hendelser knyttet til ras, vær og klima. Bane NOR og togselskapene har sammen med de andre aktørene i jernbanesektoren ansvar for å gjennomføre ulike deler av tiltaksplanen. Nasjonal transportplan legger opp til et vesentlig høyere nivå på drift og vedlikeholdsinnsatsen i de kommende årene. Målet er klart, –jernbanen skal og må bli mer robust og pålitelig. – Dette passer godt inn i arbeidet med å styrke beredskapen, sier Geiner. En jernbane som tåler mer, både av trafikk og andre ytre påvirkninger er også en mer robust del av vår nasjonale transportberedskap.

Foto: Njål Svingheim

Status og tiltak

Ofotbanen er kanskje den viktigste av de grensekryssende strekningene våre når det kommer til beredskap. Derfor må vi sikre at vi har gode muligheter for omkasting fra sjø og veg til bane i Narvik. Ofotbanen fyller flere viktige roller. Den er malmbane fra gruvene i Sverige, den er bane for vareforsyning til Nord-Norge, for frakt av fersk fisk sørover, og altså som sentral infrastruktur for Forsvaret i Norden. Dette gjør at kapasiteten skal økes. Nå jobbes det konkret med å planlegge flere kryssingsspor for å få plass til flere tog. Det er da avgjørende at det samme skjer på begge sider av grensen for at tiltakene skal gi full effekt, illustrerer Jan Frederik Geiner.

Meråkerbanen er ferd med å få en renessanse. Banen blir nå både forsterket og elektrifisert. Dette øker samtrafikkevnen med Sverige og gjør den til en viktigere bane for alle formål. Også på Kongsvingerbanen kommer det flere kryssingsspor for økt kapasitet. I tillegg til tiltak i infrastrukturen anskaffes det også flere vogner som bygges spesielt for frakt av tungt militært utstyr. Dette er et innkjøp som gjøres av norske og svenske myndigheter  i fellesskap. På lokomotivsiden jobbes det fram oversikter over alle typer trekkraft som kan benyttes i ulike sammenhenger og på de ulike strekningene i Norden. Også på materiellsiden er det derfor en styrke at hele Norden nå kan samarbeide om både forsvar og beredskap. Alt dette ender så opp i en analyse som angir hvor det er fornuftig å øke innsatsen, sier Geiner.

Foto: Oslo Foto

Utfordringer

Hovedutfordringen er nå å framskaffe et avstemt bilde av gapet mellom hva som er etterspurt og hva vi har, fortsetter Jan Frederik Geiner. Jernbanedirektoratet kom ved årsskiftet med rapporten «Jernbanens rolle i nasjonal beredskap» som har samlet Forsvaret og sivilsamfunnets behov for transport i krise og krig. Rapporten peker på at de fire grensekryssende strekningene blir enda viktigere framover, samtidig som nord-sør-aksen forblir like viktig. Der framkommer det også en del behov som gjelder i særlig grad for forsvarsberedskapen. Blant disse er behovet for effektive koblinger mellom havner og jernbanelinjer, muligheter for omlasting direkte fra skip til jernbane, og evne til å frakte drivstoff, tungt materiell og ammunisjon.

– Denne rapporten utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag. Sammen med arbeidet som gjøres i den tverrdepartementale arbeidsgruppen vil det bli klart hvor det er gap mellom behovene og hva som faktisk finnes i dag, forklarer Jan Frederik Geiner. Vi vet at det er mange behov og ønsker. Først når vi forstår hvordan Forsvaret og sivil sektor tenker å løse sitt oppdrag kan vi få et klart bilde av hva vi i samferdselssektoren må prioritere øverst. 

Den økende oppmerksomheten rundt jernbanens rolle i vår nasjonale beredskap blir også tema under Arendalsuka i midten av august.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret