Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Gods Heier på utslippsfri Nordlandsbane
Rana Gruber vil utvinne malm uten CO2 utslipp og heier på planene for utslippsfri Nordlandsbane.
,

Heier på utslippsfri Nordlandsbane

Rana Gruber i Nordland utvinner fem millioner tonn malm i året og er helt avhengig av jernbanetransport. Gruvene ligger i Dunderlandsdalen og malmen fraktes på Nordlandsbanen ned til Mo i Rana for foredling og utskipning. Jernbanedirektoratet har utredet løsninger for null-utslipp på baner som ikke er elektrifisert, og anbefaler å starte med Nordlandsbanen. Det passer godt for Rana Gruber sine planer.

Njål Svingheim

– Vårt mål er å produsere jernmalmen uten CO2-utslipp og vi heier derfor alt vi kan på planene om å få utslippsfrie tog på Nordlandsbanen, sier gruvesjef Per Nilssen og miljø- og bærekraftsjef Nancy Schreiner i Rana Gruber.

Hvert togsett har 39-40 vogner og hvert år fraktes 5000 tonn malm med jernbane fra Ørtfjell til Mo i Rana.Njål Svingheim
Hvert togsett har 39–40 vogner og hvert år fraktes fem millioner tonn malm med jernbane fra Ørtfjell til Mo i Rana.

Gledelig nyhet

– For oss i Rana Gruber kom konklusjonen fra Jernbanedirektoratets utredning (KVU Green) som en svært gledelig nyhet, sier Nancy Schreiner. Vi har satt oss ambisiøse mål om å bli verdensledende på utslippsfri gruvedrift og transporten med jernbane er en integrert del av virksomheten vår. Råmalmen fraktes de 34 kilometerne ned til Mo og blir der videreforedlet før den fraktes ut i verden med skip. – Det er klart at vi med å kunne levere produktet vårt på kaia i Mo uten utslipp fra produksjonsprosessen kan styrke oss i markedet, men vi ser det også som en del av samfunnsoppdraget vårt å drive bærekraftig, sier hun.

Langt inne i fjellet lastes malmen i vognene fra en stor malmsilo sprengt inn i fjellet. Seks ganger o døgnet fylles det opp et helt malmtog her.Njål Svingheim
Langt inne i fjellet lastes malmen i vognene fra en stor malmsilo sprengt inn i fjellet. Seks ganger i døgnet fylles det opp et helt malmtog her.
Malmtogene trekkes av CargoNet, mens vognene eies av rana Gruber. Det er av samme type som malmvognene på Ofotbanen.Njål Svingheim
Malmtogene trekkes av CargoNet, mens vognene eies av Rana Gruber. De er av samme type som malmvognene på Ofotbanen.

Elektrifiserer alt

– Vi sender nå nærmere fem millioner tonn råmalm med jernbanen ned til Mo hvert år, forteller gruvesjef Per Nilssen. Hvert malmtog består av 39-40 vogner og 2700 tonn per tog. Toget kjører seks vendinger i døgnet, så det er et godt bidrag å kunne omstille togdriften til elektrisk drift, sier han. Her i gruveanlegget er vi allerede i full gang med elektrifisering av alle maskinene våre.

Gruvesjef Per Nilsen og miljø- og bærekraftsjef nancy Schreiner i Rana Gruber.Njål Svingheim
Gruvesjef Per Nilssen og miljø- og bærekraftsjef Nancy Schreiner i Rana Gruber.

De første store lastemaskinene inne gruva med batteridrift ble satt inn sist vinter, så langt med gode erfaringer. Hele maskinparken skal over på elektrisitet i løpet av få år. Vi har også fått utført vurderinger av muligheten for hydrogen-drift for togtrafikken vår, men med denne tydelige anbefalingen fra Jernbanedirektoratet og Bane NOR, så slutter vi oss selvsagt til den, -og heier så kraftig vi kan på videre framdrift i saken, sier gruvesjefen.

Anbefalt løsning

Bakgrunnen for planene om nullutslippsdrift på Nordlandsbanen er at jernbanen også må ta sin andel av utslippskuttene i transportsektoren. Gjennom en egen konseptvalgutredning, har Jernbanedirektoratet på oppdrag for samferdselsdepartementet utredet mulige løsninger for å oppnå utslippsfri drift på det banene som fortsatt har dieseldrift. Dette er Nordlandsbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen. Hovedkonklusjonen i utredningen er at det er størst gevinst å hente ved å innføre batterielektrisk på Nordlandsbanen.

Gruvesjef Per Nilsen i rana Gruber og prosjektleder Stephen Oommen i Jernbanedirektoratet.Njål Svingheim
Gruvesjef Per Nilssen i Rana Gruber og prosjektleder Stephen Oommen i Jernbanedirektoratet.

Dette kan gjøres med å elektrifisere deler av strekningen slik at moderne tog kan lade der det er kontaktledning og kjøre på strøm fra batterier mellom disse elektrifiserte delstrekningene. Slik kan elektrisk drift oppnås langt rimeligere enn ved å elektrifisere hele banen. – For malmtrafikken i Dunderlandsdalen foreslår vi å elektrifisere hele delstrekningen, trolig bare med unntak av tunnelene, sier prosjektleder Stephen Oommen i Jernbanedirektoratet. Utredningen inngår som underlag for Nasjonal transportplan som behandles av Stortinget i juni.

Malmbanen i Dunderlandsdalen

  • 1904: Opprinnelig 23,7 km lang privat gruvebane Storforshei–Gulsmedvik i Mo i Rana 
  • 1942: Banen ble tilkoblet Nordlandsbanen som da ble åpnet til Mo i Rana
  • 1946–47 omfattende ombygging og forsterking av den gamle strekningen i regi av NSB
  • 1983: Nytt sidespor inn i ny gruve på Ørtfjell, malmbanestrekningen ble økt til 34 kilometer
  • Rana Gruber har egne sidespor ved Ørtfjell (vel 3 km) og ved Gulsmedvik
  • Malmvogner av samme type som på Ofotbanen, aksellasten er 24 tonn
  • Vognene eies av Rana Gruber, togene trekkes av CargoNet

Rana Gruber

  • Etablert 1901 som Dunderland Iron Ore Co.
  • Inngikk senere som en del av statlige Norsk Jernverk fra 1963
  • Privatisert og overtatt av de ansatte i 1991
  • 40 % dagbrudd, 60 % underjordsdrift, skal over på kun underjordsdrift om noen år
  • Børsnotert selskap med ca. 7000 aksjonærer  
  • Ansatte: 370