Hvor arealeffektiv er jernbanen?

En utredning gjør Jernbanedirektoratet bedre i stand til å argumentere for jernbanens arealeffektivitet.

Njål Svingheim

Gjennom scenarioanalyser av flere eksempelstrekninger slår utredningen fast at jernbanen er mer arealeffektiv enn vei – i hvert fall for persontransport.  Det er Civitas, i samarbeid med NIBIO og Infraplan, som har gjennomført utredningen på oppdrag fra Jernbanedirektoratet. Slutt-rapporten «Arealeffektivitet i transportsektoren» var klar i mai.  – Resultatene viser at jernbanen beslaglegger langt mindre areal enn vei sett i forhold til kapasiteten som legges til grunn i de ulike scenarioanalysene, forteller prosjektleder Isabella Kasin.  Det er prosjektet «Inform 21» som har tatt initiativet til utredningen, som et ledd i å tette kunnskapshullene om klima og miljø i jernbanesektoren.  Den største gevinsten. Isabella Kasin presiserer at metoden skiller mellom godstransport og persontransport, og at fortrinnet ved å være arealeffektiv er mest tydelig for persontransport. Rapporten vektlegger samtidig at målet ikke er å «kåre en vinner» mellom transportformene, men heller å gi et faglig grunnlag i prioriteringen av hvordan samfunnet skal oppnå et ønsket transport-omfang med minst mulig konsekvenser.  I utredningsoppdraget er det sett på seks eksempelstrekninger; fire persontogrelasjoner og to godstogrelasjoner. Effekten av vei og bane i forskjellige scenarier og innenfor arealbeslag, transportkapasitet, forventet påvirkning på naturmangfold og klimagassutslipp og -lagring er beregnet og sammenliknet.   – Den største nytteverdien her er ikke resultatene i seg selv, men at vi nå har en metode som gjør oss i stand til å undersøke arealeffektivitet på en mer etterrettelig og faglig måte, forteller Kasin.  

En viktig suksessfaktor har vært åpen involvering og medvirkning fra flere fagdisipliner i Jernbanedirektoratet.

Isabella Kasin

Videre arbeid. Prosjektlederen er fornøyd med kvaliteten og sier at både metoden og resultatene allerede har vært nyttig i andre arbeider. – En viktig suksessfaktor har vært åpen involvering og medvirkning fra flere fagdisipliner i Jernbanedirektoratet, sier hun. Det har vært til sammen to åpne involveringsprosesser knyttet til utredningen: én i oppstartsfasen, og én i sluttfasen hvor foreløpige funn og resultater ble presentert. Kasin forteller at gjennom begge involveringsprosessene framkom det svært gode tilbakemeldinger som direkte medvirket i utformingen av metode og avgrensning av analysen. – Vi mener metoden gir oss et godt utgangspunkt å jobbe videre fra. Samtidig som vi har fått mange svar, reises det også en del nye spørsmål vi ønsker å ta tak i, sier Kasin. Rapporten blir delt med fagmiljøet i Bane NOR.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.