Oversikt over effektpakker
Effektpakker er summen av infrastruktur, kjøretøy, avtaler og rutemodeller som skal til for å realisere et togtilbud. På denne siden får du en oversikt over effektpakkene.
Les mer om hvordan vi utvikler togtilbudet.
Effektpakker som er igangsatt
Effektpakken innebærer innfasing av nye og mer kapasitetssterke lokaltog i Oslo-området på linjene L1 og L2, til erstatning for kjøretøy som har passert sin levetid. De nye lokaltogene er lengre enn de som fases ut, og utløser derfor ombygging og tilpassing av eksisterende infrastruktur.
Effektpakken skal gi en tilbudsforbedring for region- og regionekspresstog mellom Oslo og Moss, med økt frekvens og redusert reisetid. Effektpakken legger til rette for senere tilbudsutvikling på samme relasjon og i korridoren.
Effektpakken skal gi en tilbudsforbedring med økt frekvens og redusert reisetid mellom Drammen og Tønsberg for regionekspress- og regiontog, og skal legge til rette for senere tilbudsutvikling på samme strekning og i korridoren.
Effektpakken skal gi to regionekspresstog per time i grunnrute, redusert fremføringstid for regionekspress- og fjerntog, samt økt kapasitet for øvrig trafikk mellom Oslo og Hamar. Effektpakken legger til rette for senere tilbudsutvikling på de samme relasjonene og i korridoren.
Effektpakken skal gi redusert avgangsintervall og stive ruter på Gjøvikbanen på dagtid, samt en økning fra ett tog hver andre time til ett tog i timen mellom Oslo og Gjøvik.
Effektpakken har lagt til rette for å ta i bruk nye, bimodale tog på Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen. Pakken skal videre muliggjøre elektrisk framføring av tog på Nordlandsbanen mellom Trondheim og Stjørdal, Stavne–Leangenbanen, samt på Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen.
ERTMS skal erstatte eksisterende signalanlegg på eksisterende infrastruktur, sikre fjernstyring på strekninger som ikke har dette i dag, og legges til grunn for flere nye infrastrukturprosjekter. ERTMS er ikke en tradisjonell effektpakke, men forutsettes for å opprettholde dagens tilbud.
Effektpakken innebærer innfasing av nye fjerntog og nødvendige tilpasninger i infrastrukturen. De nye fjerntogene som er bestilt vil i første omgang vil erstatte dagens loktrukne fjerntog som trafikkerer Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen.
Effektpakken innebærer innføring av nye regiontog. De nye regiontogene har andre egenskaper enn kjøretøyene som i dag trafikkerer disse strekningene, og denne forskjellen utløser infrastrukturtiltak langs Østre linje. Regiontogene som til nå er bestilt skal anvendes mellom Østfold og Oslo S/Stabekk.
Effektpakken skal gi halvtimesintervall i grunnrute mellom Støren og Stjørdal, der avganger i en utvidet rushperiode morgen og ettermiddag forlenges til og fra Steinkjer.
Effektpakker som er prioritert for oppstart i løpet av de første seks årene av NTP 2025–2036
Den sittende regjeringen prioriterer hvilke av disse effektpakkene som skal realiseres når gjennom bevilgninger i det årlige statsbudsjettet. Les mer om Nasjonal transportplan (NTP).
Effektpakken skal føre til tryggere reise og kortere reisetid mellom Voss og Bergen. Effektpakken er et viktig rassikringsprosjekt, samtidig som det korter inn reisetiden med om lag 15 minutter. Den skal bygges som et fellesprosjekt med utbygging av ny vei (E16).
To effektpakker som skal bedre konkurranseevnen til og øke kapasiteten for transport av kombigods på jernbane er prioritert for oppstart i løpet av de første seks årene av NTP-perioden:
- Kombitransport Oslo–Sverige–Narvik
- Kombitransport Oslo–Trondheim
Hovedgrepene i effektpakken er innføring av timinuttersintervall i grunnrute på lokaltogstrekningene rundt Oslo, timinuttersintervall i grunnrute på Follobanen, halvtimesintervall for regionekspresstog mellom Oslo S og Moss i grunnrute, som i rushretning vil gå mellom Oslo og Halden, innsatstog til Lillehammer i timer uten fjerntog, samt innføring av nye innsatstog i Oslo-korridoren.
Effektpakken vil også øke robustheten i nettverket gjennom å fjerne flaskehalser, og er en forutsetning for en videre utvikling av togtilbudet på Østlandet, blant annet for ny Rikstunnel.
Effektpakken muliggjør å gå fra ett til to tog i timen mellom Oslo og Fredrikstad i grunnrute og fire i rushtid, samt redusert reisetid. Effektpakken vil sluttføre indre Intercity på Østfoldbanen.
Effektpakken vil gi en helt ny togforbindelse mellom Hønefoss og Oslo, og vil innebære å korte ned reisetiden med om lag en time, noe som også kommer fjerntogene til Bergen til gode. Pendleromlandet rundt Oslo vil bli utvidet med halvtimesintervall mellom Oslo og Hønefoss.
Effektpakken skal gi en tilbudsforbedring mellom Oslo og Skien med en økning fra ett til to regionekspresstog i timen i grunnrute.
Effektpakker som er prioritert for utvikling og oppstart i løpet av de første seks årene av NTP 2025–2036
En ny Rikstunnel gjennom Oslo vil gi mulighet til å separere region- og lokaltrafikken, og sikre økt infrastrukturkapasitet. Med en ny tunnel kan en åpne opp for tilbudsforbedringer på og utenfor det sentrale Østlandsområdet, samt øke driftsstabiliteten. Dette er ikke en ferdig planlagt effektpakke der vi har alle brikkene på plass, men det er prioritert å planlegge videre for en mulig oppstart i løpet av 2025–2036.
Målet med KVU Green var å vurdere ulike nullutslippsløsninger på dagens dieseldrevne banestrekninger, som kan bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og en mer energieffektiv fremføring av tog på disse banene. KVU-ens anbefalte konsept er batteridrift med delelektrifisering av Nordlandsbanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen. For Raumabanen anbefales det en videreføring av dieseldrift i påvente av teknologi- og kostnadsutvikling. I tillegg ble det anbefalt å elektrifisere delstrekningene Stjørdal–Steinkjer samt Ørtfjell–Mo i Rana. Dette er ikke en ferdig planlagt effektpakke der vi har alle brikkene på plass, men det er prioritert å planlegge videre for en mulig oppstart i løpet 2025–2030.
En innføring av mer kapasitetssterke regiontog på Østlandet gjør det mulig å tilby mer kapasitet til de reisende uten å investere i store, kostbare infrastrukturtiltak. Dette vil håndtere noe av den forventede veksten i etterspørselen på dagens strekninger, og ivareta et attraktivt togtilbud med mindre trengsel og flere sitteplasser. Dette er ikke en ferdig planlagt effektpakke der vi har alle brikkene på plass, men det er prioritert å planlegge videre for en mulig oppstart i løpet av 2025–2030.
Effektpakker som er prioritert for oppstart i løpet av de siste seks årene av NTP 2025-2036
Ytterligere to effektpakker som skal bedre konkurranseevnen til og øke kapasiteten for transport av kombigods på jernbane er prioritert for oppstart i løpet av de siste seks årene av NTP-perioden:
- Kombitransport Oslo–Bergen
- Kombitransport Trondheim–Bodø
På relasjonen Oslo–Bergen skal dette oppnås gjennom å tilpasse infrastrukturen slik at det kan kjøres lengre godstog på strekningen, mens det på relasjonen Trondheim-Bodø skal tilrettelegges for flere godstog. Effektpakken vil gjøre tilbudet på de prioriterte relasjonene mer robust, og vil også kunne komme øvrig trafikk til gode.
Effektpakken skal muliggjøre noe økt frekvens over døgnet for regiontogtilbudet mellom Voss og Bergen og mellom Myrdal og Voss. Effektpakken vil også gi økt kapasitet for gods- og fjerntog mellom Myrdal og Arna, og vil samlet gjøre tilbudet mer robust.
Hensikten med effektpakken er å øke frekvens på lokaltogtilbudet sør for Stavanger, fra dagens kvartersintervall mellom Sandnes Skeiane og Stavanger til timinuttersintervall.
Effektpakker som er prioritert for utvikling og oppstart i løpet av de siste seks årene av NTP 2025–2036
- Utvikling av Hovedbanen Nord
- Utvikling av Kongsvingerbanen
- Kapasitetsøkning på Ofotbanen
- Utvikling av godsterminalene ved Trondheim og på Alnabru (Oslo)
- To tog i timen på Trønderbanen, hele veien til Steinkjer