Oversikt over effektpakker og tilbudsforbedringer
Effektpakker er summen av infrastruktur, kjøretøy og trafikkavtaler som skal til for å realisere et togtilbud. På denne siden får du en oversikt over tilbudsforbedringer og effektpakker i henhold til statsbudsjettet 2025.
Les mer om hvordan vi utvikler togtilbudet.
Tilbudsforbedringer og effektpakker
Tilbudsforbedring er samlebetegnelsen på små og store endringer og forbedringer i togtilbudet, både for person- og godstrafikken. Mindre forbedringer kan for eksempel være utløsning av en opsjon i trafikkavtalene, som gir én ekstra avgang en av helgedagene. Det kan også være endringer i ruteplanen, som gir et nytt stoppmønster. Eksempelvis der enkelte stasjoner får færre stopp enn tidligere selv om tilbudet ellers er uendret.
Store forbedringer i togtilbudet skjer først og fremst gjennom realisering av effektpakker. For å realisere store forbedringer, trengs flere innsatsfaktorer. De viktigste innsatsfaktorene er infrastruktur, kjøretøy og kjøp av persontransport. Til sammen vil disse gi en eller flere effekter for togtilbudet, og de utgjør en effektpakke. Jernbanedirektoratet lager strategiene for utviklingen av togtilbudet, inngår avtaler og koordinerer aktørene i sektoren for å få de nødvendige innsatsfaktorene på plass til rett tid.
Effektpakker som ble realisert i 2024
Effektpakken har muliggjort å øke togtilbudet fra ett tog annenhver time til ett tog i timen Gjøvik–Oslo. Tilbudsforbedringen ble realisert ved ruteterminskiftet den 15. desember 2024.
Effektpakken har muliggjort å øke togtilbudet fra halvtimes- til kvartersintervall for lokaltog Arna–Bergen, i tillegg til kapasitet til flere region-, fjerntog og godstog. Tilbudsforbedringen ble realisert 14. mai 2024. Les mer om åpningen av det nye dobbeltsporet fra Bergen til Arna.
Effektpakken har også inkludert modernisering av Nygårdstangen godsterminal, som ble ferdigstilt sommeren 2023. Dette har gitt en dobling av kapasiteten og mulighet for fossilfri drift på terminalen.
Effektpakker som er prioritert og igangsatt
Den sittende regjeringen prioriterer hvilke av effektpakkene som skal realiseres når gjennom bevilgninger i det årlige statsbudsjettet. Les mer om Nasjonal transportplan (NTP).
Effektpakken skal muliggjøre 740 meter lange godstog mellom Oslo og Narvik, via Sverige. Dette bidrar til økt konkurranseevne for godstrafikk på jernbane.
Det forutsettes tiltak på svensk side av grensen som er nødvendig for å nå målet om 740 meter lange godstog.
Effektpakken innebærer å erstatte dagens rasutsatte, enkeltsporete trasé med dobbeltspor og to lengre tunneler. Den nye traseen muliggjør om lag 14 minutters reisetid mellom Arna og Stanghelle for reisende med regiontog, redusert fremføringstid for fjerntog og godstog, økt kapasitet og bedre driftsstabilitet.
Infrastrukturen bygges som et fellesprosjekt med utbygging av ny vei (E16).
Effektpakken innebærer å øke togtilbudet i grunnrute fra timesintervall til halvtimesintervall mellom Melhus og Stjørdal. I en utvidet rushperiode blir det halvtimesintervall i begge retninger mellom Melhus og Steinkjer. Det økte tilbudet skal gi et mer effektivt togtilbud, og vil være et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet.
European Rail Traffic Management System (ERTMS) er et nytt digital signalsystem. Det skal erstatte eksisterende signalanlegg på eksisterende infrastruktur og sikre fjernstyring på strekninger som ikke har dette i dag. ERTMS skal gi en mer driftsstabil og sikker jernbane, og legges til grunn for flere nye infrastrukturprosjekter. ERTMS er ikke en tradisjonell effektpakke, men oppgradering av signalsystemet er både sentralt for å opprettholde dagens tilbud og for realisering av ny tilbudsutvikling.
Nasjonal signalplan angir tidspunkt for når systemet skal innføres på hver enkelt delstrekning.
Effektpakken har medført at nye, bimodale tog er tatt i bruk på Trønderbanen. Tog kan fremføres uten utslipp i byområdet mellom Trondheim og Stjørdal, samt på Meråkerbanen til Sverige.
Effektpakken legger til rette for en økning fra ett til to regionekspresstog per time i grunnrute Oslo–Hamar, redusert fremføringstid mellom Eidsvoll og Hamar. Effektpakken vil bidra til bedre driftsstabilitet, og legger til rette for senere tilbudsutvikling på Dovrebanen.
Effektpakken legger til rette for en økning fra ett tog til to regionekspresstog og to regiontog, til sammen fire avganger i timen, og redusert reisetid mellom Drammen og Tønsberg, samt økt driftsstabilitet. Effektpakken legger også til rette for videre tilbudsforbedring på Vestfoldbanen.
Effektpakken legger til rette for totalt fire regiontogavganger i rushretning mellom Oslo og Moss, hvorav to er grunnruteavganger (som i dag) og to rushavganger (én til to mer enn i dag, avhengig av rushtime). I tillegg vil effektpakken gi redusert framføringstid for regionekspresstog, samt økt driftsstabilitet. Effektpakken legger til rette for senere tilbudsutvikling på Østfoldbanen.
Effektpakken innebærer innfasing av nye fjerntog og nødvendige tilpasninger i infrastrukturen. De nye fjerntogene som er bestilt vil i første omgang vil erstatte dagens loktrukne fjerntog som trafikkerer på Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. De nye fjerntogene vil ha et bredere sovetilbud enn dagens, med både liggestoler, 2- og 4-sengskupeer.
Effektpakken innebærer innføring av nye og mer kapasitetssterke regiontog på Østlandet, mellom Østfold og Oslo S/Stabekk. De nye regiontogene har andre egenskaper enn kjøretøyene som i dag trafikkerer på disse strekningene, og denne forskjellen utløser infrastrukturtiltak langs Østre linje.
Effektpakken innebærer innfasing av nye og mer kapasitetssterke lokaltog i Oslo-området på linjene L1 og L2, til erstatning for kjøretøy som har passert sin levetid. De nye lokaltogene er både lengre og høyere enn de som fases ut, og derfor er det behov for ombygging og tilpassing av eksisterende infrastruktur.
Effektpakker som er prioritert for planlegging til og med budsjett 2025
Med effektpakken økes tilbudet fra ett til to tog i timen Oslo–Fredrikstad i grunnrute, to innsatstog i timen i rushretning mellom Oslo og Fredrikstad, redusert fremføringstid og økt driftsstabilitet. Den legger også til rette for noe videre tilbudsforbedringer for person og gods.
Effektpakken innebærer en økning fra ett til to regionekspresstog i timen i grunnrute mellom Oslo og Skien.
En ny rikstunnel mellom Oslo S og Lysaker skal bidra til å løse kapasitetsutfordringene i Oslo-navet. Den vil også bidra til å løse utfordringene med driftsstabilitet da den vil muliggjøre en separering av lokal- og regiontogsystemet. I dag er strekningen overbelastet, og forsinkelser som følge av kapasitetsproblemer og utfordringer med driftsstabilitet i Oslotunnelen får store konsekvenser for hele landet. Målet med ny Rikstunnel er å realisere nye tilbudsforbedringer som tidligere ikke har latt seg gjøre med dagens Oslotunnel.
Dette er ikke en ferdig planlagt effektpakke der vi har alle brikkene på plass, men det er prioritert å lage et oppdatert beslutningsgrunnlag, før en eventuell beslutning om å starte planlegging.
(Tidligere navn på effektpakken er «Flere tog i Oslo-navet»)
Effektpakken skal gi flere avganger og kortere reisetid for mange reiserelasjoner på hele Østlandet, både for lokaltogene og regiontogene. Dette inkluderer timinuttersintervall på lokaltogstrekningene rundt Oslo, timinuttersintervall på Follobanen og halvtimesintervall for regionekspresstog Oslo S–Moss i grunnrute. Videre skal effektpakken gi flere avganger med innsatstog i Oslo-korridoren.
Effektpakken vil øke robustheten i jernbanenettet på Østlandet gjennom å fjerne flaskehalser. Effektpakken er også en forutsetning for videre utvikling av togtilbudet på Østlandet, blant annet for ny Rikstunnel.
Effektpakken skal gi økt kapasitet for godstransport på strekningen. Effektpakken realiseres gjennom en trinnvis utvikling, der effekten på sikt blir økt toglengde på relasjonen.
Det pågår i dag elektrifisering på den sørligste delen av Nordlandsbanen, frem til Stjørdal. Effektpakken innebærer en videre elektrifisering frem til Steinkjer og bruk av elektriske tog i regiontogtrafikken. Dette muliggjør en omdisponering av kjøretøyflåten slik at bimodale kjøretøy kan benyttes på Rørosbanen og øvrige ikke-elektrifiserte banestrekninger.
Annen tilbudsforbedring under planlegging
Regjeringen har besluttet at tilbringertjenesten, altså flytogtilbudet mellom Drammen/Stabekk/Oslo S og Oslo Lufthavn, skal innlemmes som en del av det ordinære regiontogtilbudet på Østlandet. Dette omtales som integrering av tilbringertjenesten. Tilbudsforbedringen skal være på plass senest til rutetermin R28, altså ruteplan som trer i kraft i desember 2027. En tidligere integrering kan være aktuelt.
Dette vil gi økt kapasitet for pendlere på strekningen som i dag er forbeholdt reisende til og fra flyplassen.
Jernbanedirektoratet jobber med å etablere og følge opp denne tilbudsforbedringen som en effektpakke.
Effektpakker og tilbudsforbedringer som ikke er prioritert i budsjett
Følgende tilbudsforbedringer er prioriterte i NTP 2025–2036, men har ennå ikke blitt prioritert med midler gjennom statsbudsjettet.
Effektpakken skal gi økt frekvens på lokaltogtilbudet sør for Stavanger, fra dagens kvartersintervall til timinuttersintervall Skeiane–Stavanger.
Det pågår i dag planlegging for å avklare arealbehov rundt Stavanger og Skeiane stasjoner. Effektpakken som sådan er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Effektpakken skal gi økt frekvens på lokaltogtilbudet mellom Skeiane og Stavanger fra dagens kvartersintervall til timinuttersintervall.
Det pågår i dag planlegging for å avklare arealbehov rundt Stavanger og Skeiane stasjoner. Effektpakken som sådan er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Effektpakken skal bedre konkurranseevnen til og øke kapasiteten for transport av kombigods på jernbane mellom Oslo og Bergen. Det skal tilrettelegges for en gjennomsnittlig godstoglengde på 640 meter, samt økning i antall tog. Effektpakken vil gjøre tilbudet mer robust, og vil også kunne komme øvrig trafikk til gode.
Effektpakken er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Effektpakken skal gi noe økt frekvens over døgnet for regiontogtilbud mellom Bergen, Voss og Myrdal. Effektpakken vil også gi økt kapasitet for gods- og fjerntog mellom Myrdal og Arna, og vil samlet gjøre tilbudet mer robust.
Effektpakken er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Tilbudsforbedringer i tidligfase
Følgende tilbudsforbedringer er prioriterte i NTP 2025–2036, men har ikke blitt prioriterte med midler gjennom statsbudsjettet for 2025. Tilbudsforbedringene mangler konseptvalg, og omtales derfor ikke som effektpakker.
Dette er ikke en ferdig definert tilbudsforbedring. Ytterligere utvikling av kapasiteten på Trønderbanen må utredes og modnes.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
Kapasiteten på Alnabru godsterminal er høyt utnyttet, og begrenser videre vekst i transporten av kombigods. Det er derfor behov for å utvide kapasiteten og effektivisere godsterminalen.
Oppfølgning er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
Tilbudsforbedringen innebærer en samlokalisering av godstogterminalene i Trondheimsområdet. Målet er å øke terminalkapasitet for kombitrafikken mellom Oslo–Trondheim og Trondheim–Bodø.
Oppfølgning er prioritert i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
I NTP 2025–2036 er Utvikling av Kongsvingerbanen prioritert for modning, med mulighet for oppstart i andre seksårsperiode. Modenheten på tilbudsforbedringen er derfor lav. Målet fra KVU Kongsvingerbanen er å øke kapasiteten for gods- og persontrafikken på strekningen Lillestrøm–Kongsvinger–Riksgrensen. KVU-ens anbefalte konsept innebærer infrastrukturtiltak for å øke transportkapasiteten for gods- og regiontog.
Det er prioritert å følge opp dette i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
Dette er ikke en ferdig definert tilbudsforbedring Modenheten på tilbudsforbedringen er derfor lav. Målet fra KVU Hovedbanen Nord er å øke kapasiteten for godstrafikk mellom Oslo og Eidsvoll, og økt transportkapasitet gjennom innføring av innsatstog med redusert fremføringstid.
Det er prioritert å følge opp dette i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
Kapasiteten på regiontogene i Østlandsområdet er høyt utnyttet, og deler av dagens kjøretøy må om få år fornyes. I KVU-en er det utredet ulike konsepter som gir økt kapasitet på Østlandets regiontog, uten at en samtidig utløser behov for store investeringer i infrastruktur. Anbefalt konsept bygger på en linjevis tilpasning til kjøretøydynamiske krav og plattformutforming. Anbefalingen må ses i sammenheng med andre kapasitetsøkende tiltak i perioden.
Oppfølging av KVU for økt kapasitet i regiontogene er prioritert for oppstart i første seksårsperiode av NTP 2025–2036.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.
I KVU Green ble det utredet konseptuelle muligheter for reduksjon av klimagassutslipp på ikke-elektrifiserte jernbanestrekninger. Resultatet er strekningsbaserte anbefalinger: Delelektrifisering av Nordlandsbanen, full elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. For Raumabanen anbefales det videre utredning for å finne en løsning med lavere tiltakskostnad. Videre arbeid avventer konseptvalg.
Oppfølging av KVU Green er prioritert for oppstart i første seksårsperiode av NTP 2025–2036. Jernbanedirektoratet avventer konseptvalg fra Samferdselsdepartementet.
Les mer om tilbudsforbedringen i gjennomføringsplanen for NTP.