Alle aktørene i jernbanesektoren har mer stabil drift og økt punktlighet som jobb nummer en. – Selvsagt er sikker drift enda viktigere, men det er en forutsetning for alt vi driver med, sier Lunøe. Samarbeidet i sektoren er styrket og alle aktørene sitter jevnlig sammen for å drøfte målrettede tiltak.

Foto: Bane NOR

– I Bane NOR mener vi at vi nå har en god oversikt over hvor skoen trykker mest, og hvilke typer tiltak som gir best effekt på togtrafikken, sier Lunøe. – Strategien er klar, i «Oslo-navet» innretter vi tiltakene med størst fokus på punktlighet. Årsaken selvfølgelig at det er her trafikken er størst, og at forsinkelser her forplanter seg utover hele jernbanenettet. Eksempler på tiltak i dette området er utskifting av sporveksler og drivmaskiner, fornyelse av kabler for strøm og signalanlegg og sliping av skinner for å minske slitasjen.

– I resten av landet innretter vi innsatsen med størst fokus på sikker bane. Det betyr at vi skal gjøre jernbanen mer robust og mindre sårbar. Tiltakene er for eksempel rassikring, bedre drenering av sideterrenget langs banen og utskifting av til større stikkrenner.

Foto: Njål Svingheim

Teknologi-hjelp

I dette arbeidet får Bane NOR stadig mer hjelp fra moderne teknologi. – Vi har nå i større grad kontinuerlig overvåking på kritiske komponenter og ser at vi dermed i økende grad også klarer å skifte ut deler før de feiler. Dette gir oppdaterte oversikter til våre vedlikeholdsfolk online. Vi kan dermed forutse mer av hva som er i ferd med å skje og sette inn tiltak i tide. Eksempler på dette er at feil på kontaktledningen kan oppdages før det fører til nedriving og stengt bane, eller at en sporvekseldrivmaskin som får økt temperatur kan byttes før den feiler og stenger sporet. – Vi har god innsikt i hvor vi møter utfordringer og hva slags feil som har oppstått. Dermed kan vi i større grad kan planlegge helhetlig og sette inn målrettede tiltak på steder med utfordringer. Nå ser vi at det begynner å gi seg utslag i bedre tall for togtrafikken. – Dette er ikke bare flaks, selv om vi er smertelig klar over at tilbakeslag kan komme. Vedlikeholdsetterslepet er kjempestort, men det er motiverende å se at det nytter, sier Jon-Erik Lunøe.

Foto: Kristian Hovde/Bane NOR

Årsakene til bedre punktlighet i år

– Når jeg sier at det ikke er flaks eller tilfeldigheter som har gjort at vi nå ser en bedring, så er det fordi vi har en konkret liste over forbedringer der det er lett å se sammenhengen mellom tiltak og punktlighetstall, forklarer Lunøe.

– Generelt har vi en klar nedgang i tallet på feil i infrastrukturen til nå i år. Særlig i Oslo-området er det betydelig færre feil, og noe som er enda viktigere, det er også langt færre såkalte full-stopphendelser der all trafikk lammes. Vi vet at det er når alle tog står på ubestemt tid, at det fort blir krise for alle som er avhengige av toget.

Foto: Njål Svingheim

– Videre er det gjennomført en del justeringer i ruteplanen, særlig i Østlandsområdet, på Jærbanen og Trønderbanen. Dette har gitt god effekt. Et annet tiltak med svært god effekt er at vi fikk Blixtunnelen på Follobanen i full drift. Togene på Østfoldbanen har nå en svært god punktlighet. Den samme effekten ser vi av det nye dobbeltsporet Arna–Bergen. Det gir fin punktlighetsutvikling både lokalt og for hele Bergensbanen. Til slutt vil jeg nevne vinteren. Selv om den ikke ble like streng som sist vinter, så har vi nå styrket beredskapen i form av bedre utstyr og rutiner, men også innført grep som gjør at vi evner å rydde snøen når den kommer. Ved store snøfall reduserer vi tallet på tog slik at vi også får mulighet til rydde snøen før det blir kaos. Vi så at dette fungerte etter hensikten i vinter.

– Det er altså en miks av både vedlikehold, fornyelse og helt nye strekninger som sammen med ruteplanmessige grep gir tydelig bedre tall, sier konsernsjefen.

Njål Svingheim

Status: Etterslepet øker ikke

Bane NOR har nylig gitt ut sin oversikt over tilstanden i jernbanenettet. Der gis det full oversikt over hvordan det står til med alt fra underbygning, selve sporet, signalanlegg, kontaktledning, bruer og konstruksjoner.

– Det er en positiv utvikling at det såkalte vedlikeholdsetterslepet ikke har økt fra i fjor til i år, sier Jon-Erik Lunøe. Etterslepet i vedlikeholdet framkommer enkelt sagt av differansen mellom den faktiske tilstanden og den tilstanden et fornyet anlegg har. Bane NOR har regnet seg fram til at dette nå beløper seg til cirka 127 milliarder kroner. – Det er selvfølgelig ikke mulig å ta inn dette etterslepet over kort tid, men det gir en god illustrasjon på at vi har betydelig jobb å gjøre. Jeg er derfor veldig glad for den innretningen vi nå har i Nasjonal transportplan med en så tydelig prioritering på vedlikehold og fornyelse. Vi må ta bedre vare på den jernbanen vi har, understreker Lunøe.

Foto: Njål Svingheim

Mer penger betyr også økte krav

Det at det nå er økende bevilgninger til vedlikehold og fornyelse betyr også økte krav til innsatsen i sporet. – Det gir oss noen dilemmaer vi er nødt til å håndtere i samarbeid med Jernbanedirektoratet og togselskapene, sier Jon-Erik Lunøe. – Vi ønsker å bruke pengene mest mulig effektivt og det krever naturlig nok at vi får tilgang til sporet. Det gjøres en stor jobb med planlegging for å få kabalen til å gå opp. Hensynet arbeidene vi skal gjøre i sporet teller selvsagt mye, men vi må også balanser hensynet til togtrafikken, passasjerer og gods. Vårt mål er å legge større arbeider til tider der vi rammer så få som mulig. Men det blir helt nødvendig å stenge strekninger for å gjøre jobben med å bedre tilstanden i jernbanenettet også i årene framover.

Foto: Njål Svingheim

Dokumentere effekt

– Økte bevilgninger til vedlikehold betyr at vi må tenke enda mer på hvordan vi skal få mest mulig effekt av pengene. Derfor innretter vi innsatsen mot de strekningene som har størst trafikk, samtidig som vi skal sørge for sikker drift på hele jernbanenettet. Det er også en fare at økte bevilgninger driver kostnadene opp. Dette er en krevende øvelse, men vi jobber nå mye med å dokumentere effekt av de tiltakene vi setter inn.

– VI legger samfunnsøkonomi til grunn for våre prioriteringer også i planlegging av vedlikehold og fornyelse. Jeg er også opptatt av at vi har en plikt til å utnytte ressursene våre best mulig. Det kan være at vi kan gjøre ting i nyanleggene eller på stasjonene på en rimeligere måte, men fortsatt godt nok. Slike spørsmål er jeg opptatt av at vi stiller oss. Det skal være skikkelig, men ikke råflott, mener Lunøe.

Det er stadig noen skjær i sjøen, hvordan går det med innføringen av nytt signalsystem, ERTMS?

– Vi er forsinket ut fra de planene vi hadde, og det er utfordringer knyttet til det nye signalsystemet i en rekke land. I Norge hadde vi ikke tenkt å være først i løypa, men å kunne høste av erfaringer fra andre land som innførte dette før oss. Så har utviklingen i andre land blitt slik at vi nå likevel er blant de første i løypa. Jeg mener det er veldig mye nytte i å samarbeide med andre land som står i de samme utfordringene. Det er et begrenset antall leverandører av teknologien både for installasjoner i sporet, på togene og for trafikkstyringen. I Norge har vi vedtatt at vi skal ha ERTMS over alt og på alle strekninger. Det skiller seg fra strategien i andre land som heller har valgt å beholde konvensjonelle anlegg i deler av sine jernbanenett.

Foto: Njål Svingheim

Må vi ha ERTMS over alt?

– Jeg merker at det nå er en gryende diskusjon rundt dette også her i landet. Min holdning er at vi må kunne stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig med ERTMS over alt, eller om vi kan finne bedre og rimeligere løsninger på deler av nettet vårt. Jeg vet dette engasjerer, men mener vi nå må kunne drøfte også ERTMS på samme måte som drøfter alle andre store investeringer, sier Jon-Erik Lunøe.

Du fikk jo jobben som konstituert konsernsjef i Bane NOR ganske plutselig, hvordan er det?

– Det er enkelt sagt en superspennende jobb der du kan bli fullstendig spist! Vi har veldig stor oppmerksomhet fra omverdenen, media og aktørene i sektoren, i tillegg til hendelser ute i driften. Det kan fort bli høye skuldre, men jeg er opptatt av å skaffe meg noen pustehull i form av litt trening og å gjøre andre ting innimellom. Dette er en jobb med stort behov for ledelse, men det er også et minst like stort behov for delegering av ansvaret. Jeg hører ikke til dem som skylder på rammebetingelsene i sektoren. Vi må forvente at det stilles krav til oss fra flere hold. Det er hvordan vi evner oss å forholde oss til dette på en profesjonell måte som er løsningen. Vi har tatt noen grep og jeg føler at vi ved å ta kontroll selv også får kontroll på dette, mener Jon-Erik Lunøe.

Les mer

• Bedre driftsstabilitet og kundeopplevelse ved avvik