
Fjerntogstrategi
Fjerntogstrategien skal gi retning for utviklingen av tilbudet for lange togreiser både nasjonalt og med grensekryssende tog i et 2050-perspektiv. Strategien omfatter de fire nasjonale fjerntogstrekningene og de fire grensekryssende banestrekningene.
Om utredningen
- Jernbanedirektoratet skal utarbeide en ny fjerntogstrategi som skal være et beslutningsgrunnlag for neste Nasjonal transportplan (NTP).
- Fjerntogstrategien skal inngå i strategien for jernbanen mot 2050.
- Utredningen skal leveres Samferdselsdepartementet april 2026.
Hva er bakgrunnen?
Behovet for en ny fjerntogstrategi ble adressert i inneværende NTPs jernbanestrategi mot 2050. Det er en stor interesse i markedet for et bedre dag-, natt- og grensekryssende fjerntogtilbud. Overføring av reiser fra fly til tog er også et av tiltakene som inngår i omstillingen til lavutslippssamfunnet. For å nå klimamålene og skape omstilling må vi utvikle fjerntogtilbudet. Gjennom strategiarbeidet har vi en ambisjon om å etablere et kunnskapsgrunnlag som legger til rette for å etablere effektpakker for utvikling av et bedre fjerntogtilbud som bidrar til denne omstillingen.
Hva utreder vi?
Strategiarbeidet skal identifisere hva som skal til for å kunne tilby et kundeorientert og pålitelig fjerntogtilbud som bidrar til omstilling. Strategien omfatter
- de fire nasjonale fjerntogstrekningene
- Bergen–Oslo
- Stavanger–Oslo
- Trondheim–Oslo
- Bodø–Trondheim
- de fire grensekryssende banestrekningene
- Oftotbanen
- Meråkerbanen
- Kongsvingerbanen
- Østfoldbanen
Fjerntogtilbudet i dag treffer i størst grad fritidsreiser. For å være attraktiv for andre reiseformål eller reisende som i dag ikke velger toget, viser analyser fra Transportøkonomisk institutt at redusert reisetid er et sentralt virkemiddel. Redusert reisetid er kostbart og krevende å få til. Strategien må derfor også kartlegge alle aktuelle tiltak og virkemidler som kan bidra til at en økt andel av de reisende velger tog på de lange reisene.
Analysene så langt viser at betydelig redusert reisetid vil kreve store investeringer i ny infrastruktur. På den andre siden er det behov for relativt små investeringer for å etablere tilstrekkelig ombordkapasitet som åpner for en reduksjon i flytrafikken.
Hvordan utreder vi?
I strategiarbeidet vil vi kombinere tiltak for et mer kundeorientert tilbud med anbefalinger om hvilke infrastrukturinvesteringer vi mener bør prioriteres for å styrke fjerntogets konkurransekraft. Et viktig grunnlag for analysen blir transportmodellberegninger av både redusert reisetid, økt ombordkapasitet og de kartlagte tiltakene som er mulig å verdsette. Gjennom transportmodellberegninger vil vi også vise hvordan vi kan bruke prisvirkemidler for å påvirke konkurranseflaten mellom tog og fly.
Tidsplan for utredningen
Hva er problemet og hva vil vi oppnå?
Oktober 2024–mars 2025
Basert på gjennomgang av utfordringsbilde og behov (samfunnets, transportutvikling og de reisendes) er det definert ambisjonsnivå per strekning.
Hva er aktuelle tiltak?
Mars 2025–august 2025
Ambisjonsnivåene er operasjonalisert til tilbudskonsepter (reisetid, frekvens og stoppmønster), og det er gjennomført en analyse av infrastrukturbehov samlet for de tre strategiene.
I tillegg inngår tiltak for «sømløse reiser», bedre reiseopplevelse og prisvirkemidler.
Virkningsanalyser
August 2025–oktober 2025
Kostnadsestimater for tiltak, samfunnsøkonomisk analyse med transportanalyse, andre prissatte og ikke-prissatte virkninger samt vurdering av måloppnåelse.
Anbefaling
November 2025–april 2026
I fase 4 leverer vi en strategi for utvikling av fjerntogtilbudet frem mot 2035 og 2050 for både nasjonale og grensekryssende strekninger.
Tilknyttede utredninger
Fjerntogstrategien er én av tre strategier til neste Nasjonal transportplan som skal vise sammenhenger i utviklingen av jernbanen for å sikre helheten i sektoren. De tre strategiene skal sees i sammenheng, og skal bygge på samme grunnlagsdata. Les mer om de andre utredningene:
Kontaktperson for fjerntogstrategien
