Godsstrategi
Godsstrategien undersøker jernbanens rolle i transportsystemet i et 2050-perspektiv, og hvilken tilrettelegging som er nødvendig i de ulike transportkorridorene.
Om utredningen
- Jernbanedirektoratet har utarbeidet en godsstrategi som gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP).
- Godsstrategien ser på jernbanens utvikling for godstransport mot 2050.
- I utredningen er det i hovedsak forbedringer innenfor markedssegmentet for kombitog som er analysert. Dette er i dag det dominerende segmentet målt i transportarbeid, og det er også innenfor dette området det ventes størst vekst. Det ligger imidlertid også til grunn at det kan bli en vesentlig vekst i etterspørselen etter kapasitet til fremføring av systemtog. Veksten i dette segmentet gjelder særlig transport av malm og tømmer.
- I arbeidet med utredningen har vi sett på utfordringer og hvilke transportbehov vi forutser i 2050. Vi har brukt blant annet scenariometodikk for å ivareta usikkerhet om fremtiden, og sett på medium og høy etterspørsel i 2050. Vi har kostnadsestimert tiltakene som er avdekket i kapasitetsanalysen og disse inngår i en samfunnsøkonomisk analyse.
- Arbeidet med utredningen har vi gjort sammen med Bane NOR og en referansegruppe bestående av togoperatører, samlastere, vareeiere og andre statlige virksomheter.
- Vi leverte utredningen til Samferdselsdepartementet 1. april 2026.
Høring – godsstrategien
Godsstrategien er sendt på høring til relevante aktører og interessenter. Høringsfristen er 15. juni. Du kan sende høringsuttalelse til post@jernbanedirektoratet.no. Merk e-posten «Godsstrategi for jernbanen, jernbanens rolle i transportsystemet i 2050 perspektiv».
Last ned godsstrategien
Hva er bakgrunnen?
Godstransport på jernbanen har allerede i dag lave klimagassutslipp. I Norge pågår ca. 80 prosent av transportene med jernbane utslippsfritt med fornybar kraft. Jernbanen er også den mest energieffektive formen for landtransport. Lave framføringskostnader og høy kapasitet gjør at jernbanen egner seg godt til transport av store mengder over lange avstander, en egenskap som også er viktig i sammenheng med sikkerhet og beredskap. Jernbanen vil spille en viktig rolle i transportsystemet i omstillingen til lavutslippssamfunnet, en fremtid med høy etterspørsel etter fornybar kraft, og økte krav knyttet til sikkerhet og beredskap.
Tog som brukes til transport av varer.
Godstog som transporterer containere, vekselflak eller semitrailere som kan flyttes mellom ulike transportformer.
Godstog som transporterer én type vare for én kunde.
Kombigodset består av mange ulike varegrupper, som forbruksvarer, fisk og innsatsvarer til industrien. Det blir også transportert mye tømmer og malm på godstogene.
Hva har vi utredet?
Godsstrategien er strukturert rundt fire fokus- og tiltaksområder:
- Infrastruktur og kapasitet: Utvikling av jernbaneinfrastrukturen i NTP-korridorene er analysert ved hjelp av ulike indikatorer, og vi gir en korridorspesifikk anbefaling for videre trinnvis utvikling. Strekningskapasitet må sees i sammenheng med terminalkapasitet, og strategien belyser derfor også terminaltiltak.
- Marked og rammebetingelser: Episoder med langvarig driftsstans har påført togoperatørene store tap de siste årene. Jernbanedirektoratet utreder mulighetene for å innføre faste kompensasjonsregler ved langvarig, uforutsett driftsstans knyttet til ekstremvær, innenfor rammene av europeisk lovgivning. Målet er å kunne gi togoperatørene økt forutsigbarhet og raskere kompensasjonsutbetalinger ved episoder med langvarig driftsstans. I godsstrategien anbefaler vi også videre utredning av støtte i forbindelse med kjøp eller leie av nye lokomotiver.
- Samfunnssikkerhet og beredskap: I utredningen er disse korridorene utpekt som viktige for militær mobilitet: Narvik–Tornio, Trondheimsområdet–Sundsvall, Oslofjorden–Hallsberg. Korridorenes betydning for militær mobilitet og sivil beredskap inngår i prioriteringen i utredningen.
- Teknologi: Teknologisk utvikling og innovasjon medfører et potensiale for å redusere kostnadene for godstransport på bane. Noen teknologiske løsninger kan bransjeaktørene selv ta i bruk. På andre områder kan det være behov for statlig involvering, særlig i form av regulatoriske endringer. Jernbanedirektoratet vil følge opp uløste særnorske/særnordiske tekniske utfordringer.
Arbeidet bygger på den gjeldende NTP-porteføljen. De prioriterte tiltakene i NTP 2025–2036 gir et godt grunnlag for å møte forventet etterspørsel etter gods på bane på lengre sikt, og synes fortsatt hensiktsmessige. På flere av relasjonene er det behov for ytterligere tilrettelegging mot 2050.
Strategiske ambisjonsnivåer
Godsstrategien er bygget opp rundt et sammenlikningsalternativ og tre strategiske ambisjonsnivåer.
Sammenlikningsalternativet er situasjonen dersom man innen 2050 har gjennomført tiltakene som er prioritert i NTP 2025–2036, men ingen flere. I sammenlikningsalternativet ligger det flere tiltak for å øke kapasiteten i form av kjøre flere og lengre godstog.
De strategiske ambisjonsnivåene representerer tre ulike nivåer av etterspørsel i 2050. De bygger som hovedregel på beregninger av etterspørselsutvikling, gjort i den nasjonale godsmodellen. Ambisjonsnivåene omtales som
- Tiltaksalternativ 0 (lavest etterspørsel)
- Tiltaksalternativ 2 (høyest etterspørsel)
- Tiltaksalternativ 2 (høyere etterspørsel)
Dette er anbefalingene per korridor
Korridoren er den som er totalt tyngst trafikkert av godstog, om en ser kombi- og systemtogsegmentet under ett. Kapasitetsøkende tiltak er under bygging og under planlegging på infrastrukturen i korridoren. De eksisterende effektpakkene, i kombinasjon med de prioriterte enkelttiltakene på Ofotbanen, skaffer nok strekningskapasitet mot 2050, og anbefales gjennomført i sin helhet. I denne korridoren er det også størst overlapp mellom sivile og militære behov. Utvidelse av denne korridoren nordover fra Narvik har blitt vurdert. I tråd med KVU Nord-Norgebanen anbefaler godsstrategien en utbygging av eksisterende strekninger, det vil si Nordlandsbanen og Ofotbanen, fremfor bygging av nye.
Korridoren er Norges korteste forbindelse til Sentral-Europa, og det forventes at åpningen av Fehmarnbelt på starten av 2030-tallet vil øke jernbanens konkurransekraft. Prosjekter under gjennomføring og i prioriterte effektpakker er et godt grunnlag for å skaffe nok kapasitet for fremtiden, og det er bare mindre investeringer som er nødvendig utover dette. Det er vesentlig overlapp mellom sivile og militære transportbehov i korridoren.
Dette er innlandskorridoren med størst volum i dag, og der vekstpotensialet er størst. Prosjekter under gjennomføring og i prioriterte effektpakker er et godt grunnlag, men ikke tilstrekkelig for å skaffe nok kapasitet på lengre sikt. Vi anbefaler å gjennomføre disse tiltakene som planlagt. Videre anbefaler vi å utrede flere tiltak i en KVU om transportsystemet i korridoren Oslo–Trondheim, der også fjerntogtilbudet og Rørosbanens mulige rolle for godstransporten mellom Hamar og Støren inngår.
På transportrelasjonen Trondheim–Bodø står jernbanen relativt sterkt i konkurranse med andre transportformer, grunnet store avstander. Næringslivet indikerer vekstpotensial for jernbanetransport på relasjonen, særlig knyttet til industrien på Helgeland og oppdrettsnæringen. Vi anbefaler å gjennomføre påbegynte og planlagte tiltak, herunder tiltakene fra KVU GREEN. Mot 2050 er det behov for en ny effektpakke for kombigods Trondheim–Bodø med et tiltaksomfang i tråd med anbefalingen fra KVU Nord-Norgebanen. For Bodø anbefales dessuten en tilpasning av terminalen for å sikre bedre overgang mellom sjø og bane.
Oslo–Bergen er relasjonen med nest størst kombivolum i Norge, og det er flere effektpakker under gjennomføring og planlegging som vil øke kapasiteten betydelig. I et 2050-perspektiv er det imidlertid behov for ytterligere tiltak for å dekke prognostisert etterspørsel. Analysene tilsier at en slik kapasitetsøkning kan oppnås til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre transportrelasjoner.
NTP 2025–2036 inneholder ingen tiltak som har kapasitetsøkende effekt for godstrafikken på strekningen. Etterspørselsveksten er imidlertid høy i noen tiltaksalternativer, og overstiger kapasiteten på strekningen. Vi anbefaler derfor en videre utredning av en effektpakke med kapasitetsøkende tiltak som legger til rette for flere og lengre tog i korridoren.
Kontaktperson for godsstrategien
Tilknyttede utredninger
Godsstrategien er én av tre utredninger til neste Nasjonal transportplan. De gir et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av NTP. Les mer om de andre utredningene:
