Fjerntogstrategi
Fjerntogstrategien gir retning for utviklingen av tilbudet for lange togreiser både nasjonalt og med grensekryssende tog i et 2050-perspektiv. Strategien omfatter de fire nasjonale fjerntogstrekningene og de fire grensekryssende banestrekningene.
Om utredningen
- Jernbanedirektoratet har utarbeidet en fjerntogstrategi som gir et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP).
- I strategiarbeidet har vi kombinert tiltak for et mer kundeorientert tilbud med anbefalinger om hvilke infrastrukturinvesteringer vi mener bør prioriteres for å styrke fjerntogets konkurransekraft.
- Et viktig grunnlag for analysen er transportmodellberegninger av både redusert reisetid, økt ombordkapasitet og de kartlagte tiltakene som er mulig å verdsette. Gjennom transportmodellberegninger viser vi også hvordan vi kan bruke prisvirkemidler for å påvirke konkurranseflaten mellom tog og fly.
- Arbeidet har vært gjort i samarbeid med en referansegruppe bestående av Statens vegvesen, Avinor, regionale myndigheter og togoperatører. Bane NOR har bidratt i prosjektgruppe og styringsgruppe.
- Vi leverte utredningen til Samferdselsdepartementet 1. april 2026.
Høring – fjerntogstrategien
Fjerntogstrategien er sendt på høring til relevante aktører og interessenter. Høringsfristen er 15. juni. Du kan sende høringsuttalelse til post@jernbanedirektoratet.no. Merk e-posten «Høring Fjerntogstrategi, Saksnr: 2024/2188».
Last ned fjerntogstrategien med notat
Hva er bakgrunnen?
Dagens fjerntogtilbud har et begrenset antall avganger, og konkurrerer med andre togtilbud om kapasiteten på sporet. I endepunktsmarkedet er tidsulempen stor sammenliknet med fly, og tilbudet møter i størst grad behovet hos kunder på fritidsreiser. Dersom tilbudet skal bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, og utgjøre et relevant og foretrukket transportmiddel for både fritidsreiser og arbeidsreiser, må fjerntogtilbudet forbedres. Forbedringene vil kreve tiltak som gir bedre komfort og reiseopplevelse, men også tiltak for kortere reisetid og økt kapasitet. Det er også nødvendig å vurdere bruk av prisvirkemidler.
Tog som går over lange avstander mellom større byer eller regioner.
Tjenestereise er reiser i arbeidstiden, for eksempel knyttet til kurs, konferanser, salg, service, etc. Dette er reiser som normalt betales av arbeidsgiver. Arbeidsreiser er reise til/fra arbeidsplassen, som regel ikke dekket av arbeidsgiver.
Dette er reiser som omfatter mange ulike formål slik som besøk, ferie, innkjøp eller følgereiser.
Dette er reiser som går fra storbyområde til storbyområde. Altså passasjerer som reiser stort sett hele strekningen. Storbyområde vil si at vi tar med oss flere reisende enn de som bare starter reisen sin på Oslo S, også fra de bynære stasjonene.
Hva har vi utredet?
Fjerntogstrategien identifiserer hva som skal til for å kunne tilby et kundeorientert og pålitelig fjerntogtilbud som bidrar til omstilling. Strategien omfatter de fire nasjonale fjerntogstrekningene og de fire grensekryssende banestrekningene.
I utredningen har vi vurdert følgende tiltak og virkemidler:
- Teknologiutvikling: Vi omtaler betydningen for fjerntogtilbudet av en rekke generelle og jernbanespesifikke teknologier.
- Nytt materiell:Delvis utskifting av fjerntogparken inngår i referansealternativet. Nytt materiell gir en rekke muligheter, men også behov for tilpasning av standardmateriell til ulike strekninger.
- Billettløsninger, avvikshåndtering, sømløse reiser: Både for nasjonale og grensekryssende reiser er det flere virkemidler som kan gjøre at tilbudet bedre møter kundenes behov.
- Komfort og tilbud på reisen: Bedre komfort og tilbud på reisen vil være en kombinasjon av virkemidler som muliggjøres av teknologiutvikling (internett på tog) og gjennom kjøp av nytt materiell.
- Ruteplanlegging: Hvordan ruteleier tildeles, hvilke trafikkslag eller markeder som prioriteres, og hvor langt fram i tid de reisende kan planlegge reisen sin som følge av planleggingsprosessen, har betydning for kvaliteten på tilbudet som ytes.
- Internasjonalt samarbeid om rutetilbud: I tillegg til reisetid, er bedre korrespondanser og reisegaranti ved forsinkelser, forbedringer som etterspørres.
- Infrastrukturtiltak for kortere reisetid og økt kapasitet: Gjennom de ulike ambisjonsnivåene har vi undersøkt hvilke infrastrukturtiltak som skal til for å forbedre tilbudet.
- Prisvirkemidler: Vi har også undersøkt bruk av prisvirkemidler, og hvordan prisvirkemidler kan bidra til å oppnå ønsket effekt ved ulike innsatsnivåer.
Empiri og modellberegninger viser at kortere reisetid er den viktigste egenskapen som øker fjerntogtilbudets attraktivitet. Dette er også den dyreste å forbedre. Konkurranseflatene mellom vei, luft og bane er mulig å påvirke gjennom prisvirkemidler. Jo bedre togtilbudet er, jo mindre behov for prisvirkemidler. Og desto færre kunder velger å ikke reise på grunn av bruk av prisvirkemidler.
Strategiske ambisjonsnivåer
I fjerntogstrategien har vi undersøkt ulike ambisjoner for rollen fjerntogene kan spille i en omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi har delt de inn i tre ambisjonsnivåer for å synliggjøre både effekten av innsatsen, og hvilke tiltak og virkemidler som skal til for å oppnå denne.
- Ambisjonsnivå 1 har som mål å tilby et fjerntogtilbud som er pålitelig og kundeorientert. Ambisjonsnivået er relevant på kort sikt, og i en kontekst med begrensede investeringsrammer. Her inngår virkemidler og tiltak som gir en god kunde- og reiseopplevelse gjennom tiltak for bedre billettløsninger, sømløse reiser og økt komfort og tilrettelegging på selve reisen.
- Ambisjonsnivå 2 har som mål å gi et tilbud som er relevant for alle kundegrupper. I dag er en stor del av kundene på fjerntogene på fritidsreiser, og vi ser at fly dominerer i endepunktsmarkedet. Vi undersøker hva som skal til for å konkurrere med fly i større grad, og være et aktuelt tilbud for tjenestereiser på ut- eller hjemreise.
- Ambisjonsnivå 3 viser hva som skal til for at tog blir et foretrukket reisemiddel. Foretrukket er her definert ved at over halvparten av endepunktsmarkedet vil velge tog. Ambisjonsnivået er undersøkt for et utvalg av strekingene, og vil her representere en tenkt utvikling med lang tidshorisont.
De prioriterte strekningene for fjerntogtilbudet
I analysen anbefaler vi å satse på følgende strekninger fremover, i prioritert rekkefølge:
Oslo–Bergen er den relasjonen som på kortest tid og med best effekt kan gis et løft. Relasjonen har det største markedet, det sentrale tiltaket som vil bidra til tilbudsforbedring er planavklart, og muligheten for å bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn er til stede. Redusert reisetid sammen med frekvensøkning og prisvirkemidler gir god effekt. Det undersøkes videre hvilke muligheter som ligger i ruteplanlegging, økt komfort og mindre tiltak.
Oslo–Trondheim er den relasjonen som sammen med Oslo–Bergen har størst mulighet til å bidra i en omstilling til lavutslippssamfunnet. Vi har sett på effekten av en trinnvis utvikling via dagens trase, og raskere tog via Østerdalen. Vi anbefaler en konseptvalgutredning (KVU) for å avklare hva som er den beste veien videre. I påvente av avklaring kan tilbudet styrkes i dagens trase.
Det er i all hovedsak på disse to strekningene at økt kapasitet og et bedre tilbud bidrar til nasjonale klimatiltak for overføring av flytrafikk / reduksjon i CO2-utslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet og klimamål i 2035 og 2050.
Oslo–Stockholm kobler to hovedstadsområder, men reisestrømmene i endepunktsmarkedet her er lavere enn mellom Oslo og Bergen/Trondheim. I dag følger strekningen Kongsvingerbanen på norsk side, og det er lite rom for tilbudsforbedringer uten vesentlig infrastrukturutbygging. Før eventuelle tiltak gjøres for å utvikle tilbudet videre, bør det vurderes om en alternativ raskere korridor lengre sør er et bedre grep for et konkurransedyktig tilbud. Både prissatte og ikke-prissatte virkninger tyder på dette. For å ha grunnlag for å vurdere dette er det nødvendig å gjennomføre en konseptvalgutredning i samarbeid med Trafikverket.
Oslo–Gøteborg/København er en viktig kobling mot Europa, der København er et knutepunkt for videre reiser. Utvikling av tilbudet på denne strekningen vurderes som modent, men krever interesse for drift fra togoperatører. Tilbudet som er skissert i strategien omfatter tiltak for reisetidsinnkorting, men tidsbesparelsen er relativt liten, og vil ikke være avgjørende for attraktiviteten til tilbudet. Her er gjennomgående ruter et mer effektivt virkemiddel.
Mellom Trondheim og Bodø er reisetiden lang, og det skal relativt mye til for at fjerntoget skal ta en utvidet rolle i transportsystemet. Nye bimodale togsett vil øke kapasiteten på kort sikt, og i tillegg bør materiell med god sovekapasitet vurderes. Dette er en viktig strekning for godstransport, og prioritering her omtales nærmere i godsutredningen.
Oslo–Kristiansand–Stavangerhar lang reisetid i dag, og konkurransen mot både fly og vei gjør at det skal relativt mange tiltak og virkemidler til for å få effekt. Her vil nye fjerntog innebære økt kapasitet sammenliknet med dagens tilbud. Materiellet må utformes med hensyn til at dette er en svingete strekning, som både krever at togene har krengefunksjon, og er tilpasset denne typen kjøring.
Grensekryssende togtilbud mellom Trondheim/Narvik og Stockholm er undersøkt, men her er delstrekningene på norsk side relativt korte. Det gjøres ikke egne grep for å styrke fjerntogets rolle på disse strekningene, men det vises til godsutredningen for videre utvikling av korridorene.
Kontaktpersoner for fjerntogstrategien
Tilknyttede utredninger
Fjerntogstrategien er én av tre utredninger til neste Nasjonal transportplan. De gir et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av NTP. Les mer om de andre utredningene:
