Kollektivstudie for Østlandet
Kollektivstudien for Østlandet vurderer hvilket togtilbud som er nødvendig for å møte forventet etterspørsel etter jernbanetransport, og hvilke grep som er nødvendige for å sikre et robust, kapasitetssterkt og bærekraftig kollektivtransportsystem på Østlandet.
Om utredningen
- Jernbanedirektoratet har utarbeidet en kollektivstudie for Østlandet som gir et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP).
- Analysene i kollektivstudien bygger på et bredt sett av fagnotater, scenariostudier, transportmodellering, samfunnsøkonomiske vurderinger og dialog med sentrale aktører i sektoren.
- En referansegruppe bestående av syv fylkeskommuner på Østlandet inkludert deres kollektivselskaper/Ruter, Bane NOR, Vy og Statens vegvesen har bistått i arbeidet.
- Vi leverte utredningen til Samferdselsdepartementet 1. april 2026.
Høring – kollektivstudie for Østlandet
Kollektivstudien for Østlandet er sendt på høring til relevante aktører og interessenter. Høringsfristen er 15. juni. Du kan sende høringsuttalelse til post@jernbanedirektoratet.no. Merk e-posten «Høring Kollektivstudie for Østlandet, 2024/1961».
Last ned kollektivstudien
Hva er bakgrunnen?
Østlandet er landets mest befolkningstette region, med omtrent halvparten av Norges innbyggere og arbeidsplasser. Befolkningsveksten forventes å fortsette fram mot 2050, særlig i fylkene tett på Oslo. Dette fører til flere reiser, større transportbehov og økt belastning både på jernbanen, veinettet og i kollektivsystemet. Dagens kapasitet i kollektivsystemet er allerede fullt utnyttet i rushperiodene, og uten tiltak vil trengsel, forsinkelser og sårbarheten forsterkes.
Uten nye tiltak og bruk av virkemidler vil biltrafikken ligge rundt 20 prosent over nullvekstmålet i 2050. Samtidig vil togtilbudet i økende grad preges av forsinkelser, trengsel og fallende robusthet som følge av befolkningsveksten. Den eksisterende Oslotunnelen utgjør i dag den kritiske flaskehalsen i jernbanesystemet og begrenser muligheten til å utvikle togtilbudet til og gjennom Oslo.
Hva har vi utredet?
Kollektivstudien har vurdert hvordan ulike typer virkemidler virker sammen og påvirker etterspørsel. Vi har sett på disse virkemidlene: bilrestriksjoner, bussmating og knutepunkt, takst- og billettsystemer, og areal- og knutepunktutvikling.
Studien viser at nullvekstmålet ikke nås uten bilrestriktive tiltak, men at de bilrestriktive tiltakene forsterker presset på kollektivsystemet og særlig på togtilbudet. Uten økt transportkapasitet på jernbanen vil forsinkelser og trengsel øke betydelig. Studien viser også at økt bussmating til store knutepunkt og et mer integrert takstsystem gir en betydelig etterspørselseffekt. Dette bidrar til flere kollektivreiser og økt samfunnsnytte, men forutsetter et togtilbud med tilstrekkelig kapasitet.
I kollektivstudien har vi vurdert tre ulike nivåer av togtilbud for å møte fremtidens etterspørsel:
- Sammenlikningsalternativet (SA): Togtilbud som følger av nullalternativet, kombinert med prosjekter i Nasjonal transportplan (NTP 2025–2036), som er prioritert for oppstart i første seksårsperiode. Dette er utgangspunktet for studien, og som vi måler tiltaksalterantivene måles mot. Dette omfatter blant annet:
- Integrering av tilbringertjenesten
- Bedre togtilbud til Tønsberg
- Bedre togtilbud til Moss
- Bedre togtilbud til Hamar
- Bedre togtilbud til Fredrikstad
- Effektpakke E15 Bedre lokal- og regiontilbud på Østlandet
- Tiltaksalternativ 1 Riks (TA1 Riks) – ny Rikstunnel: Togtilbudet som kan realiseres dersom det bygges en ny Rikstunnel gjennom Oslo.
- Tiltaksalternativ 2 (TA2) – korridorvise forbedringer: Togtilbudet som følger av åtte utviklingskonsepter på hver sin banestrekning som går ut fra Oslo. Konseptene er uavhengige av hverandre og kan gjennomføres enkeltvis. Disse er:
- Ytre Intercity Lillehammer
- Ytre Intercity Halden
- Ytre Intercity Skien
- Ringeriksbanen
- Nittedalsbanen/Gjøvikbanen
- Drammen–Hokksund
- Hovedbanen Nord
- Kongsvingerbanen
Dette anbefaler vi i kollektivstudien
Kollektivstudien viser at lokal- og regiontogtilbudet på Østlandet bør utvikles med et kapasitetsløft i kjernen av jernbanesystemet for å håndtere befolkningsvekst og sikre et transporttilbud samtidig som vi når nullveksmålet. Først når dette er gjort, er det rasjonelt å gjøre store investeringer på de ytre banene på Østlandet.
Vi anbefaler å utvikle jernbanesystemet på Østlandet i følgende rekkefølge:
- Ferdigstille tiltak i nullalternativet (nye lokal- og regiontog, gjennomføre ruteplan 2028 og integrering av tilbringertjenesten, forbedre togtilbudet til Tønsberg, Hamar og Moss).
- Realisere tiltakene som inngår i sammenligningsalternativet: togtilbudet som følger av prosjekter i Nasjonal transportplan 2025–2036 med oppstart i første seksårs-periode.
- Gjennomføre et kapasitetsløft med rikstunnelen.
- Videreutvikle togtilbudet på de ytre banene på Østlandet.
Denne rekkefølgen gir størst måloppnåelse totalt, og legger grunnlaget for et bærekraftig og robust transportsystem som kan møte veksten i etterspørsel mot 2050.
Nødvendig med ny rikstunnel
Kollektivstudien viser at rikstunnelen er avgjørende for å møte fremtidig etterspørselsvekst og samtidig redusere forsinkelser i hele togsystemet.
Rikstunnelen er et tiltak med svært høye investeringskostnader, men gir samtidig svært stor nytte for de reisende. Gevinstene består blant annet av kortere reisetid, mindre trengsel og betydelige forbedringer i punktligheten som følge av færre forsinkelser. Selv om de prissatte virkningene isolert sett ikke veier opp for kostnadene under basisforutsetninger, omfatter prosjektet flere samfunnsgevinster som ikke kan måles i kroner – særlig knyttet til areal- og byutvikling, økt robusthet og styrket beredskap. Samlet sett vurderer vi tiltaket som lønnsomt for samfunnet.
Beslutningen om å starte prosessen med å planlegge rikstunnelen bør skje i nær fremtid. Tidligst åpning av ny rikstunnel er ca. 2050.
Kontaktperson for kollektivstudien
Tilknyttede utredninger
Kollektivstudien for Østlandet er én av tre utredninger til neste Nasjonal transportplan. De gir et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av jernbanestrategien i neste rullering av NTP. Les mer om de andre utredningene:
