Bedre rustet denne vinteren

Styrtregn, voldsomme snøfall og sprengkulde er tøft for jernbanen. En solid satsing på vedlikehold, teknologiske forbedringer og nye maskiner bidrar til bedre vinterberedskap og driftsstabilitet i et stadig mer krevende klima.

Foto: Njål Svingheim

– Aller viktigst nå i vinter er den økte kapasiteten på de tolv nye brøytmaskinene vi har kjøpt, og nå har vi bestilt seks til. Det er også bestilt to nye høyfjellsfresere av merket Beilhack. Den ene er nå i prøvekjøring, og den andre er på vei inn til landet. Vi trengte nytt utstyr og større kapasitet. Når vi ikke får brøytet godt nok, fester det seg snø under toget, som blir til store mengder tung is når et tog kjører fra en tunnel med varmegrader og ut i mange kuldegrader. Det opplevde vi for eksempel ved Oslo S i januar 2024. Det førte til omfattende skader på togene og påfølgende verkstedtimer, forteller konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane NOR, Henning Bråtebæk.

Bane NOR har også utviklet en egen app som i sanntid gir informasjon om når sporet er ryddet, slik at det er lettere å holde oversikt over både materiell og mannskaper.

Henning Bråtebæk i Bane NORFoto: Anne Wennberg
Konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane NOR, Henning Bråtebæk, kan fortelle om flere tiltak innen vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen.

Vekst i vedlikeholdsmidlene

Større bevilgninger har vært helt avgjørende.

– Innsatsen var på et historisk høyt nivå i 2024 og 2025 etter at vi har hatt en solid vekst i midlene til vedlikehold, fornyelse, sikkerhet og miljø siden 2020, men det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep, beregnet til 32 milliarder kroner. Vi forventer også at behovet for vedlikehold vil øke framover på grunn av stadig høyere trafikkbelastning, sier Bråtebæk, og legger til:

– Klimaendringene gir økt behov​ for utbedring av særlig dreneringsanlegg og skredsikring.

Nye stikkrenner betyr svært mye for å sikre mot ras og skred. Vann har enorme krefter.

– Vi må styre vannet gjennom fyllingene våre. Vi ligger jo ofte i skråninger ned mot dalbunner og elver, og vannet må ledes dit. Det gikk bra under ekstremværet Amy i oktober i fjor. Stikkrennene vi får og har fått på plass nå er dimensjonert for 200-årsflom, forteller Bråtebæk.

Og selv om det ofte ikke virker slik, viser statistikken at det går riktig vei.

– Det er Nordlandsbanen og Bergensbanen som er mest utsatt for ras og skred, og vi har jobbet hardt med å sikre disse strekningene, med blant annet tiltak som snøoverbygg og systemer som varsler fare for skred.

Les også: Slik ruster Bane NOR jernbanen for mer ekstremt vær

Ulike sikringstiltak / dreneringstiltak langs Bergensbanen og GjøvikbanenFoto: Bane NOR
Ulike sikringstiltak og dreneringstiltak langs Bergensbanen og Gjøvikbanen.

Viktig overvåkning

Sporvekslene er kritiske punkter på infrastrukturen, og det er svært viktig at de fungerer som de skal. I tillegg til vanlig slitasje, kan snø og is skape trøbbel. Å bytte ut sporveksler er en del av vedlikeholdsarbeidet, men det er også viktig å hindre typiske vinterskader fra is som legger seg når det ikke blir brøytet godt nok. Riktignok har man lenge hatt sporvekselvarme, men overvåkningen og varslingen når varmen eller drivmaskinene på sporvekslene ikke fungerer, har blitt bedre.

– Vi kan for eksempel måle strømmen som går til en drivmaskin. Endringer i strømforbruk kan vise at sporvekselen bør smøres eller repareres før feilen gjør at vi må stanse togtrafikken. Vinteren 2024/2025 hadde vi ingen feil som førte til stopp i trafikken på grunn av manglende sporvekselvarme, forteller Bråtebæk, og fortsetter:

Bane NOR som jobber med bytte av sporveksler på Trondheim stasjonFoto: Bane NOR
Bytte av sporveksel på Trondheim stasjon.

 – I tillegg tester Bane NOR nå en ny type snøbeskyttelse på det nasjonale knutepunktet for gods på Alnabru i Oslo. Terminalen ligger på et svært, åpent område som er veldig utsatt ved kraftig vind i kombinasjon med snøvær. Der prøver vi ut noe som ser ut som koster på svillene, som skal beskytte sporvekslene mot drivsnø.

VegetasjonsryddingFoto: Bane NOR
Om sommeren er vegetasjonsrydding et viktig vedlikeholdsarbeid.

Bedre bemanning og vedlikehold

Flere positive tiltak fra sist vinter blir dessuten videreført for å sikre kapasiteten. Det handler mye om personell: flere førere og sikkerhetspersonell ut i sporet, tilstrekkelig kapasitet til å rette feil på arbeidsmaskinene, økt vedlikehold før sesongen, og en rekke justeringer på interne rutiner.

– Vi legger også vekt på god samhandling med togselskapene, understreker Bråtebæk.

Men hva i all verden gjør de mannskapene som skal sikre driften under tøffe vinterforhold med mye snø, når vinteren likner mer på høst eller vår?

– Da gjør de andre ting, forsikrer Bråtebæk.

Det kan for eksempel være rydding av vegetasjon, rensking av stikkrenner og mindre reparasjoner ute i sporet. Konserndirektøren for drift og vedlikehold i Bane NOR har selv et litt delt syn på vinteren:

– Privat setter jeg stor pris på skiføre, men jernbanehjertet mitt vil gjerne ha grønn vinter.

Fornyer og forebygger

De økte bevilgningene til vedlikehold og fornyelse har også ført til annet viktig arbeid på jernbanen:

  • Det er utført sporfornyelser, vedlikehold av steinbruene på Raumabanen, bytting av sporveksler og både nye og oppgraderte kontaktledninger.
  • For å øke sikkerheten ble ca. 80 planoverganger nedlagt i 2025, flere ble byttet ut med underganger, og flere planoverganger skal bort. 
  • Mye vegetasjon er ryddet langs jernbanespor for å forebygge skader og ulykker.
Bruvedlikehold på RaumabanenFoto: Bane NOR
Bane NOR har gjennomført vedlikehold av steinbruene på Raumabanen.

Les også

Hovedtavle Oslo S

Slik jobber jernbanesektoren for å bedre driftsstabiliteten

Hele jernbanesektoren jobber kontinuerlig for å gi de reisende et forutsigbart togtilbud. Nå har Jernbanedirektoratet levert en oppdatert plan med over 30 tiltak som skal gi bedre driftsstabilitet i 2026.