Slik utvikler og forbedrer vi togtilbudet
For å utvikle togtilbudet og realisere forbedringer, må alle nødvendige innsatsfaktorer i jernbanesystemet henge sammen i en helhet. De viktigste innsatsfaktorene er infrastruktur, kjøretøy og trafikkavtaler.
Det er Jernbanedirektoratet sitt ansvar for at alle disse innsatsfaktorene er koordinert.
Innsatsfaktorer
Det vil si de fysiske anleggene, som for eksempel jernbanesporene, stasjonene og holdeplassene, samt togparkeringen. Det må være nok kapasitet i sporet og riktig utforming av stasjonene slik at det planlagte tilbudet kan kjøre der. Også verksteder med tilstrekkelig kapasitet er en nødvendig del av infrastrukturen.
Kjøretøy vil si togene som skal frakte personer eller gods. Når det gjelder persontransport, inngår Jernbanedirektoratet avtaler med Norske tog slik at det skal finnes riktig type og riktig antall tog slik at det er mulig å kjøre som planlagt.
Trafikkavtalene vil si avtalene om offentlig kjøp av persontogtjenester. Jernbanedirektoratet inngår avtaler med togoperatørene om å levere et avtalt togtilbud. Se oversikt over trafikkavtalene.
Effektpakker og tilbudsforbedringer
En tilbudsforbedring er små og store endringer og forbedringer i togtilbudet for personer og gods. Arbeidet med en tilbudsforbedring kan resultere i en eller flere effektpakker.
En effektpakke er summen av alle de nødvendige innsatsfaktorene, og alle aktørene i jernbanesektoren skal bidra til å realisere effektene.
Nye tilbudsforbedringer: fra idé til effekt
Prosessen under viser hvordan en ny tilbudsforbedring blir til fra en idé oppstår og frem til vi kan realisere en effekt.
Utvikle idé til ny tilbudsforbedring
Ideer til ny tilbudsforbedring kommer ved at virksomhetene i jernbanesektoren identifiserer problemer og/eller fremtidige behov ved det eksisterende eller planlagte togtilbudet. Noen problemer har kort tidshorisont og kan løses raskt, mens andre problemer krever langsiktige tiltak.
Jernbanedirektoratet identifiserer og samler inn problemene, og vurderer hvilke problemer og fremtidige behov som blir til nye tilbudsforbedringer. Direktoratet får også oppdrag fra Samferdselsdepartementet eller i byvektsarbeidet. I tillegg kan Bane NOR komme med innspill til direktoratets virksomhetsplan om problemer, ideer og utredninger de mener bør gjennomføres.
Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet tar deretter stilling til om vi skal utrede ideen om tilbudsforbedring videre, og deretter sette i gang med å utrede et konsept.
Utrede konsept
Når det er besluttet å gå videre med en idé til en tilbudsforbedring, starter Jernbanedirektoratet å utvikle og evaluere ideen til et anbefalt tilbudskonsept med tilhørende nødvendige tiltak.
For statlige prosjekter med antatt kostnad på over én milliard kroner skal Jernbanedirektoratet gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). Dette er en faglig utredning som tar for seg alternative måter å løse et problem på. Jernbanedirektoratet gjennomfører både KVU-er og andre utredninger etter utredningsinstruksen, som legger et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak.
KVU-er skal ha en ekstern kvalitetssikring (KS1), noe Samferdselsdepartementet har ansvaret for å bestille. Basert på KVU og KS1 fatter regjeringen et konseptvalg for å løse problemet. Samferdselsdepartementet beslutter deretter oppstart ved å definere effektpakken.
Definere effektpakken
Før tilbudsforbedringen kan starte opp, er det nødvendig å definere hva som skal til for å realisere ønsket effekt. Jernbanedirektoratet har ansvaret for å definere effektpakkene. Dette gjør vi ved å beskrive:
- mål og virkning av konseptet
- konkrete effektmål for hver enkelt toglinje som berøres og/eller funksjonskrav til kjøretøy, og beskrive trinnvis realisering av effektmålene
- hvilke innsatsfaktorer som er nødvendige for å oppnå effektmålene
- andre virkemidler som ligger utenfor jernbanevirksomhetenes egne ansvarsområder
- milepæler som synliggjør avhengigheter mellom alle de tre innsatsfaktorene og forutsetninger for å prioritere i fremtidige transportplaner
Jernbanedirektoratet utarbeider et styringsdokument med oversikt over innsatsfaktorer som er styrende for alle, senere aktiviteter knyttet til effektpakken. Direktoratet involverer relevante virksomheter i arbeidet med å utarbeide styringsdokumentet. Dette styringsdokumentet blir inkludert i direktoratets plandokumenter og oppdaterer gjennomføringsplanen for NTP.
Planlegge tiltak i effektpakken
Planleggingsfasen starter ved å definere tiltakene for de innsatsfaktorene som er nødvendige for å oppnå målene for effektpakken. Innsatsfaktorene er infrastruktur, kjøretøy og trafikkavtaler. Tiltakene skal gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til når man kan starte å bygge infrastruktur eller anskaffe kjøretøy.
For enkelte effektpakker vil det kun være behov for tiltak innenfor kun en innsatsfaktor, mens i andre effektpakker vil det være behov for tiltak innenfor flere av innsatsfaktorene. Hver innsatsfaktor har egne planleggingsaktiviteter som gjennomføres i ulike virksomheter og som skjer til dels på ulike tidspunkter.
Jernbanedirektoratet har ansvaret for å styre, koordinere og håndtere endringene i den samlede planleggingen av effektpakken. Planleggingen av effektpakker tar tid, og underveis kan rammebetingelsene endres slik at det er behov for å gjøre endringer i effektpakken.
Gjennomføre tiltak i effektpakke
Gjennomføre tiltak i en effektpakke vil si å anskaffe kjøretøy, bygge infrastruktur eller inngå trafikkavtaler som er nødvendige for å oppnå målene som er definert for effektpakken.
For enkelte effektpakker vil det kun være behov for tiltak innenfor kun en innsatsfaktor, mens i andre effektpakker vil det være behov for tiltak innenfor flere av innsatsfaktorene. Hver innsatsfaktor har egne aktiviteter som gjennomføres i ulike virksomheter og som skjer til dels på ulike tidspunkter.
Jernbanedirektoratet har ansvaret for å styre, koordinere og håndtere endringene i gjennomføringen av effektpakken.
Realisere effekt av tilbudsforbedring
Vi realiserer effekten av tilbudsforbedringen når alle tiltakene i en effektpakke er gjennomført, og vi har forbedret det eksisterende togtilbudet i tråd med konseptet. Resultatet er at de reisende eller varesenderne har fått et bedre togtilbud, noe som gir positive virkninger for samfunnet.
Hva styrer hvilke tilbudsforbedringer som blir realisert?
- Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk, mål, strategiske føringer og prioriteringer for utformingen av transportsystemet i Norge. NTP gir rammer for jernbanesektoren og for hvilke tilbudsforbedringer vi planlegger og gjennomfører.
- Stortinget prioriterer hvilke tilbudsforbedringer som skal realiseres på det årlige statsbudsjettet. I statsbudsjettet legges det frem forslag til finansiering av infrastruktur, offentlig kjøp av persontogtjenester (trafikkavtaler) og anskaffelse av kjøretøy.
- Jernbanedirektoratet utarbeider en gjennomføringsplan for NTP for å realisere prioriterte tilbudsforbedringer i henhold til budsjettet, og inngår avtaler med aktørene for å realisere planen. Les mer om gjennomføringsplanen.